Finland: En kjøttunge i Nuorgam

Nuorgam, et eldorado for kjøttunger. 30 år er gått siden min forrige kjøtt-tur til finskegrensa i nord. Bieksoene er ved det gamle, men dagens kjøttunger kan også oppgradere handelen. Nå får de bjørnekjøtt til 1300 kr kiloen.
 

Bjørn i Nuorgam.

Bjørn i Nuorgam.

«Putt disse i dukkeklærne dine!» 
Min snille mormor er nå myndig i stemmen. Sigarettpakkene finner en etter en plass blant heklede kjoler og skjørt. Her er det bare å lystre. Ved siden av meg sitter min lillebror. Fremst i den blå Ford Escorten er mor og morfar. Alle stille. For nå kommer toll-skiltet nærmere og nærmere. Ingen puster, og med hjertet fremdeles i halsen forlater vi Finland. Det gikk bra denne gangen også. Jeg kan faktisk aldri huske at vi ble stoppet. Men jeg glemmer aldri stemningen i bilen, og hver gang jeg ser et tollskilt blir jeg fremdeles nervøs. 
 
Ikke tull med tollen. Ved Polmak grensestasjon spør de først «Har du handlet?»
Så vurderer de om du må åpne bagasjerommet.
 
 
Familien Gregersen 
var på 1970 og -80-tallet langt fra alene om å ta turen fra små steder i Nord-Norge til finske- eller svenskegrensa for å kjøpe kjøtt. På den tiden kunne en ha med sine lovlige kilo per hode uansett hvor gammel hodet var. Da fylles bilen, og ingen ser på kilometerstanden. Med røykende voksne i forsetene, endeløse finske skoger og krappe norske svinger med påfølgende spystoppp ble ikke dette turene vi små så frem til. Men vel fremme vanket godsaker som belønning. 
 
Geisha, fremdeles en favoritt!
 
Jeg husker ennå min første bit av Fazers Geisha-sjokolade. Rosa og hvit innpakning med en eksotisk Geisha (selvsagt) utenpå, et mellomlag med knitrende sølvpapir og så en himmel av lys melkesjokolade fylt med myk hasselnøttkrem  Nye vintersko ble kjøpt. Bieksoenes reinskinn og lær varmet langt opp til knærne. 
 
Min barndoms biekso selges fortsatt i Nuorgam i Finland. Noen av reinskinnskoene brukes blant annet til samekofter. De har også varmet mangt et barn i nord som ikke har kofte.
 
Etter mange år i Stavanger har nå grensehandelen begrenset seg til Danmark. Danskene igjen drar til Tyskland, og tyskerne drar til Polen. 30 år etterpå er det tid for en nostalgisk tilbaketur. Det blir ikke Kilpisjärvi denne gangen, men Nuorgam. Jeg er i Lakselv, og kan velge mellom andre kjente grensebyer. Karigasniemi er nærmest med 1,5 times kjøring. Først til Karasjok og så et kvarter til grensen. De har ikke pol, målet for mang en grensehandel. Det har derimot Nuorgam. EUs nordligste bygd ligger få kilometer fra norske Polmak og er en kjøretur på rundt 3,5 time. 
Polet er lite, men omsetter for titalls millioner. I en bygd med 200 mennesker. 
200 har adresse 
i den finske grense»byen», som er landets nordligste. Nuorgam har nok vesentlig flere tilbud enn bygder på samme størrelse. Ett stort supermarked og ett lite, begge kalt K-Market. Det er to bensinplasser, en klesbutikk – som foruten scootertilbehør, garn, sko og siste mote fra Cream og Jack&Jones også har ullgensere fra Gjestal. Ellers finnes et håndverksutsalg, en byggevarehandel og du kan også få fikset bilen. Sist, men ikke minst trekker Alko kunder fra kommuner som Vardø, Tana, Berlevåg og Sør-Varanger.  På under 50 kvadratmeter omsetter Finlands svar på Polet for titallsmillioner i året. Utenfor det største K-Market står en finsk scooter samt biler med de umsikjennelige bokstaver XR, ZT og ZP. På innsiden går det ikke lenge før vi hører klingende finnmarkstoner.
 
K-Market trekker til seg både finner og nordmenn på bil og scooter.
 
  • Det er tredje gangen vi er her på kort tid. Først handlet vi kjøtt, så drikke og nå er vi her på kosetur! Ekteparet Siw Børresen og Jan Martin Eriksen har tatt turen fra Tana, noen små mil unna. De er på påske-besøk hos Siws foreldre.
  • Jeg er her som gammel kjøttunge for å sjekke om alt er som før. Bjekskoene, snopet, kjøtthandelen. Det ser likt ut?
  • Det er det. Jeg var også kjøttunge! Nå har jeg ført tradisjonen videre til mine barn, sier Siw.
Og hun har en toll-historie som er enda bedre enn min.
  • Hver jul dro vi kjøtthandel, og det gikk på omgang mellom oss fire søsken hvem som skulle ha den store juleskinka under genseren. Det var ikke populært å skulle være den feite, sier hun og ler godt.
 
Siw Børresen og Jan Martin Eriksen fra Alta tar med seg Grandiosas Americana med ananas og skinke hjem
 
Kjøttungene lever fremdeles
Kvoten, inkluder melkeproduketer, er nå økt til 10 kilo, men grensen på avgiftsfri kjøttkvotehandel har nå også aldersgrense på 12 år. Ikke som før, da alder ikke betydde noe. Utvalget er også bittelitt annerledes enn jeg husker. Fremdeles er det selvsagt reinkjøtt i mange varianter. Kjøttdeig, oksemørbrand, fileter og steik er på plass. Mulig det var dypfrosset reinblod, men det var ikke noe vi kjøpte med oss. Blodpannekaker med smør og sukker ble dessverre ikke laget i mitt hjem. Bjørnekjøtt og bjørnepaté kan jeg heller ikke huske. En kjapp telefon viste at det kunne heller ikke min mor. 
– Finsk bjørnepaté på boks er kjempegodt på kjeks eller brødskive, og det går endel av det samt bjørnekjøtt på boks. Ellers er det veldig populært med reintunge og tørket reinhjerte, forteller Juha Utuner i den lange kjøttdisken på K-Market.
 
 
1300 kroner kjøtt-kiloet skremmer ikke tydeligvis.
Ekteparet fra Finnmark har ikke forsøkt bjørn, og velger heller ikke det denne gangen. I frysedisken oppdager de for dem et ukjent Grandiosa-syn. 
  • Americana, med ananas og skinke? Det prøver vi! 
 God gang i Nuorgam
Det viser seg senere at i Norge har den i en kort kampanjeperiode gått under navnet Grandiosa Hawaii og ble solgt hos en kjede. Det finske markedet har derimot hatt gleden av Hawaii i flere år, og er en suksess. Det som derimot ikke er nytt, er finske Fazers store godteri-utvalg. Her er fremdeles Geisha i alle varianter på plass. Den er jo også blitt vanlig på norske flyplasser. Men alt er sånn rundt halve prisen så raskt mitt sukkerhjerne kan se. Her er også ukjent materie giga «Pantermix»-vingummi, «Omar»-karameller og Mintkaramell-halspastiller. Siw fyller vogna med det siste, en klar favoritt i hjemmet. 
 
Reinblod brukes blant annet til å lage pannekaker med smør og sukker. 
 
Litt lengre bort lesser to unge menn på vogna. De vil ikke ha navn eller bilde i avisen, men letter litt på sløret.
– Vi er her hver jul, påske og om sommeren. Vi har kjørt fra Vardø. Det er 14 mil, men det sparer vi fort inn, sier duoen med et blikk på ølboksene. 
Siw og Jan Martin er ikke sikker på at de sparer penger på alt de kjøper. Kjøtt og alkohol er fremdeles billig. Siw sjekker oppvaskmidlet fra Ajax.
  • 16 kroner, det tror jeg er billigere enn en flaske Zalo, mener Siw
  • Og klær koster mindre, og utvalget er godt – særlig til scooter, sier Jan Martin. 
– Det gjelder gjerne også å følge med på valutakursene. Vet dere hva euroen står i?
  • 7,45, kommer det kjapt fra Jan Martin, som sjekket samme morgen.
 
Billig eller ei. Mengden en kan ta med hjem er ikke overveldende. For noen som handler ganske ofte, er det gjerne heller ikke så viktig.
  • Vet dere forresten hva kvota er?
  • Aner ikke. Vet du, spør Jan Martin kona.
  • Nei…
  • Vi kjøper bare det vi vil ha eller trenger, opplyser Jan Martin. 
Kassalappen viser 123,96 euro. Det er de svært så fornøyd med. Og dette blir ikke den siste turen til grenseland.
  • Vi bor i Alta, og den nærmeste byen for oss da er Karesuando på svensk side. Det blir noen timer i bil ja, men vi tar nå turen når vi kjeder oss. Da er det like mye for turen sin del som for å handle.
 
 
Jeg handlet også i Nuorgam 
Ikke bieksko. De kostet 1299, og det var vel heftig når en tross alt har varme vintersko. Alko ble besøkt, finsk øl og bjørn ble med i posen ut. Jeg tenkte ikke over om vi hadde for mye øl eller ei – så alt lå åpent til skue og jeg var faktisk for første gang i mitt liv ganske så oppstemt da jeg så tollerne. Alt jeg tenkte var at «hei, nå får vi kjekke bilder til saken». Det viser seg at Tollvesenet ved Polmak er veldig klar over den gode omsetningen til Alko, så de jobber hver dag, sier de. Hyggelig folk. Vi kjører over grensen, og jeg tror faktisk tollskrekken min er borte for godt. Da sier sjåføren: 
«Slik du oppførte deg, visste du vel ikke at vi hadde for mye øl med»? 
Alle foto: Alf Ove Hansen
Artikkelen sto på trykk i Stavanger Aftenblads helgemagasin Pluss i 2013.
  

 

2 thoughts on “Finland: En kjøttunge i Nuorgam

  1. Ann-Mari -

    Vel, bjørnekjøtt er vel egentlig mest en gimmick. Jeg har smakt det en gang på en russisk restaurant, i en gryterett – og det smakte egentlig ikke så mye. Så vi har nå boksen med hermetikk stående på kjøkkenet mest for moro 😉
    Skal vi bruke det en dag, vil vi nok ha det i en gryterett og server det med potatismos til.

    Jeg likte meg ellers godt i Finnmark. Særlig i Øst-Finnmark og Varanger, det var en helt magisk natur. Enda mer magisk enn Vest-Finnmark. Vi var der i april og mai, og fikk med oss at naturen våknet. Skulle gjerne vært der også på høsten og mot vinteren.

  2. Freedomtravel

    Intressant! Vi pratade om björnkött för några dagar sedan eftersom sonen var nyfiken… Men vi har inte smakat… Har du? Vad tycker du? Hur äter man det? Alta har jag varit i däremot. För länge sedan åkte jag med vänner till Nordkap, och då stannade vi på en del ställen på vägen.