Guide: 48 timer i Wien

Wien får i sommermånedene besøk av 53 000 japanere og 80 millimeter regn. Så det lønner seg å ha en plan B. Vi ankom torsdag formiddag. Tross negative advarsler om at byen var skitten og pompøs, var vi fulle av forventninger til gatene, kafeene og parkene der Mozart, Beethoven og alle Straussene spilte og drakk. Vi oste til hotellet, pakket kjapt ut og la i vei til kveldens Strauss-konsert. Ingen tone å miste.

image_teaser-2x-1

Alle bildene er fra Wien.info

 

– BEKLAGER, FORESTILLINGEN MED Wiener Palais Orchester er avlyst på grunn av dårlig vær og dermed dårlig billettsalg, sa damen i Palais Schönborn.

Plan B ble iverksatt. Film- og musikkfestivalen på Rådhusplassen skulle vise Carl Orffs «Carmina Burana» på gigantlerretet ved skumringstid.



– Avlyst, været er ikke bra!


Vi nektet å gi opp å få høre musikk, og klikk-klakket oss av gårde på brusteinene til nærmeste røde og hvite trikk. «Ring-Kai-Ring» sto det på den første som kom. Den gikk rundt bykjernen på en drøy halvtime og fungerte utmerket som sightseeing i et vær som var gått fra yrende til styrtende.
Etter å ha sett Burgtheater, Wien-operaen, Kunst- og naturhistorisk museum og Parlamentet, gjorde vi et kaféhogg på Musikcafé Schwartzenberg i Wien.


– Vi har ofte levende musikk, sa den høflige kelneren.
 – Bare ikke i dag.
Vi spiste en tynn gulasj og var overbevist om at dag to måtte bli bedre.
image_teaser-2x

Schönbrunn



FREDAG MORGEN. Duene søkte ly for regnkanonadene, og selvfølgelig måtte de flygende rottene velge mitt hotellvindu.
Etter kurrelydene å dømme var de nær Nirvana. Vi var ikke like ekstatiske, men draperte oss i regnklær og gikk ut for å sanke stemning til kveldens konsertmål: Mozart-konsert i berømte Golden Hall i Musikverein.
Wien har huset mange av tidenes største komponister. Flere har bodd over halve byen, rastløse Beethoven flyttet på seg rundt 80 ganger. Turistkontoret har heldigvis laget en liten folder over hjemmene som er bevart. Vi startet med valsekongen, og en av årets Strauss-jubilanter, Johann Strauss d.y. Det var da 100 år siden han døde, 150 siden faren gikk bort. I en grå bygårdsleilighet like ved sentrum var noen få av Strauss’ personlige eiendeler bevart. Utstyrt med hodetelefoner med «An der schönen blauen Donau» var det bare å valse rundt i det grønne rommet og beundre pumpeorgel, skatoll og malerier.
Dødsmasken ble fotografert, så bar det til min favoritt, Wolfgang Amadeus Mozart.
image_start-2x-1
DET ENESTE AV MOZARTS 11 BOSTEDER som er bevart, ligger bak Wiens stolthet, Stephansdomen. I Domsgasse bodde geniet fra 1784 til 1787. «Figaros bryllup» ble blant annet komponert her. Bare gulvet, to vinduer og panelet er bevart. Men nok en hodetelefon ble smekket på, og med symfoni nummer 40 i g-moll i ørene og lukkede øyne forestilte vi oss en latterfull Mozart sveve gjennom rommet. Etter hvert gjorde et lass med japanere og halve Europa det samme.
Vi dro derfor til Haydngasse der ganske riktig Haydn i sin tid residerte. Like upersonlig som resten, men nok av musikk og ingen andre turister.
TRAMPOLINEREGNET HOLDT STAND, og vi gjorde som Mozart, oppsøkte Frauenhubers plysjsofaer. En enslig kelner korrekt kledd i smoking slet seg rundt og tilbød en kaffemeny verdig byens eldste kafé.
– Mokka und cappuccino, bitte! Schnell, var vi fristet til å tilføye.
Egentlig skulle vi ta oss tid til å se på byens mange gigantbygninger, sitte i parkene og høre på gatemusikanter.
Men det ble noen kopper til. Etter hurtigtørking på hotellet og sjekk om svømmehud var utviklet, inntok vi hjemmet til Wiener Philharmoniker, Musikverein. Et spesialisert Mozart-orkester ikledd originale kostymer skulle underholde turistørene.
Golden Hall ble fylt opp av shortser, dongeri, dresser, pologensere, kimonoer, en nonne og noen gallakjoler.
BARYTONSOLISTEN DRO IGANG FIGARO-ARIER, og applausen viste at godordene om akustikken ikke er overdrevet. Blitslyset flommet og dirigenten flørtet med fiolinsolisten, som vakkert framførte konsert for fiolin nr. 5 i A-Dur. Stemningen var løssluppen, og vi ante at det kan ha vært slik det artet seg for noen hundre år siden. For å bare spille utdrag for vanlige folk skjedde nemlig også i Mozarts tid og er ikke et turistpåfunn.
For å findyrke vårt gode humør gikk vi til Rådhusplassen i nok et forsøk på å høre og se musikkfilm. Det var nemlig oppholdsvær, inntil videre. Men nei.


– Cancelled! sa framvisermannen.


Bizets «Carmen» ble utsatt grunnet truende skyer. Vi slengte oss ned ved et av de små turistfrie bordene, symptomatisk nok kalt Carmen’s Corner, snafset i oss litt mat med duetten mellom Papageno og Papagena fremdeles kvitrende i ørene.
Wienerne summet begersvingende lykkelig rundt oss, og regnet sov i skyene.
image_start-2x-2

Stephansdomen i Wien

LØRDAG FORMIDDAG DUKKET OPP med sol og musikk overalt. Stor konsert på plassen foran Stephansdomen, med en champagnedrikkende dirigent. På gatehjørnene strålte gamle fiolinspillere, og på byens dyre og berømte konditori Demel strømmet det klassisk musikk utover kalorikaker cellulittene drømmer om. Middag ble inntatt på legendariske Café Central der guidebøkene lover levende musikk. Det gjelder visst ikke om sommeren, men vakkert var det, og like mange wienere som japanere.
Da kvelden kom, gikk vi på Strauss d.y.s operette «Wiener Blut» i Theater an der Wien. Det vil si, vi tok drosje. Helt til døra, sola var forvist av iltre tordenbyger. Teatret, et av Wiens 74, er et sted med historisk sus, blant annet uroppførte Beethoven «Fidelio» her i 1805. Det lønner seg å kjøpe billige ståplasser samme dag, høre en eller flere akter og avslutte kvelden på kafeen ved siden av. For Theatercafe har nemlig utmerket fisk og kjøtt på wiensk støttet opp med asiatisk kjøkken og et bra utvalg i billige viner i glass. Og musikken de spilte, oppsummerte vårt Wien-opphold perfekt: noe pompøst, noe 80-talls og noe klassisk. 
image_start-2x

Hundertwasser malte mange kommunale leiligheter. Verdt å se!

 
REISEFAKTA
Wien: Hovedstaden i Østerrike ble utsmykket til å bli en av Europas største og mest praktfulle byer. Blomstrende musikkliv. Opera og konserter, den spanske rideskole, Wiener Sängerknaben, Stephansdomen, Hundertwasser-Haus og Prater-parken med sitt store pariserhjul.
Konserter: Noen av de store teater- og operahusene har stengt om sommeren. Til gjengjeld er det mange sommerkonserter.
Mat: I Wien får du blant annet spesialiteten leberknödelsuppe (oksekjøttsuppe med boller av hakket lever), gulasj og wienerschnitzel. Wien byr også på restauranter med internasjonal mat.
Husk: Paraply, solfaktor, sko til brosteinsvandring og dagens værmelding.
 
 Denne historien har stått på trykk i Dagbladet.
 
 
Send gjerne artikkelen videre ut i verden