Guide: Alt du vil vite om Torino

Fotball, flotte hoteller, egyptiske skatter, fantastisk mat, barnevennlig sentrum, bilhistorie og filmutstillinger som snirkler seg mot himmelen. Torino trykker på så mange riktige knapper at det er rart folk ikke renner ned byen. Så besøk byen uten altfor mange turister!
 
Jeg har ikke vært i Torino, og det er lite fra Italia på bloggen. Så her får du alle de beste tipsene fra en som har vært der mange ganger, nemlig Åsmund Ådnøy. Han har ikke reiseblogg, men elsker du tennis sjekk ut Tennisbloggen. 
 
Hvem drar til Torino?

Den eldste klisjeen innen reisejournalistikk er å kalle noe for en hemmelighet. En skjult perle. Som Italias fjerde største by kan Torino vanskelig kalles en hemmelighet. Byen ligger lett tilgjengelig tett ved Alpene og grensen til Frankrike. Den har arrangert OL, har landets beste fotballag (Juventus), byen var det samlede Italias første hovedstad og drivkraft i det økonomiske mirakelet i Italia etter andre verdenskrig.

Men likevel; hvor ofte hører du om folk som var i Torino i sommerferien? Det går ikke direktefly fra Norge til Torino, og mange legger nok heller turen til Milano og sjøene i nord. Kanskje var det derfor vi knapt hørte skandinaver på våre fire dager der i slutten av juli. Fraværet av turister i byen er merkbart. Noen franskmenn og andre mellomeuropeere drar dit, men i Torino slipper du både køer og pågående gateselgere, samtidig som du nesten garantert kommer til å spise godt.

Ting å se i Torino

Fotballinteresserte bør besøke Juventus-museet. Det ligger på klubbens temmelig nye stadion, nordvest for sentrum – sørgelig nok er også den, selveste Juventus sin hjemmebane!, innbakt i et kjøpesenter. Museet stiller ut gamle klubbdrakter, programblader, pokaler og alt annet som kan kaste glans over historien deres. Det er nok å ta av, for Juventus er Italias mestvinnende klubb. Fine interaktive elementer også, hvor du kan se mange stilige arkivklipp. NB: Du kan også få guidet omvisning på stadion. Da bør du kjøpe billett på forhånd til et bestemt klokkeslett. Det hadde ikke vi gjort, og det var ikke aktuelt for oss å vente i tre timer til det ble ledige plasser. For å komme til stadion og museet, ta buss 72 fra sentrum. Turen tar en drøy halvtime.  Bussen koster 1,50 euro for hver voksen, og da kan du reise ubegrenset i halvannen time i hele byen.

Torinos svar på Eiffeltårnet heter Mole Antonelliana. Det vil si, Mole Antonelliana ble bygd tjue år før Eiffeltårnet. Egentlig skulle det bli synagoge, men i dag brukes det som filmmuseum og ikke minst utkikkspunkt over byen. Du kan betale for å besøke museet, tårnet eller begge deler. Turen til toppen går med en glassheis opp gjennom en åpning i taket. Innsiden av bygningen er også definitivt verd et besøk, selv for deg med minimal filminteresse. Utstillingene slynger seg oppover langs veggene av det åpne rommet. Og igjen: Lite kø å snakke om.

Det egyptiske museet i Torino er overveldende. Du får mest ut av besøket med en smule forhåndskjennskap til den gamle egyptiske sivilisasjonen. Men selv med små forkunnskaper kommer du til å bli blåst i bakken av proporsjonene. Det gjelder både størrelsen på statuer og utsmykninger, pluss det enorme omfanget. 6500 gjenstander er utstilt, og museet har ytterligere 26.000 på lager. For en nordmann som er vant til å se skrukkete ting fra vikingtiden på museum, er det forbløffende hvor godt materialet fra Egypt har holdt seg, selv om det er minst dobbelt så gammelt. Parykker, skjerf, kister, mumier, kammer, leker, bittesmå uthogde familieportretter og så videre – alt ekstremt godt bevart. Italiensk og engelsk tekst gjør det enkelt å få med seg innholdet. Museet tar minst en time, mye mer hvis du er hekta på historie. 

Fotomuseet Camera åpnet i 2015. Det viser utstillinger av italienske og utenlandske fotografer, både stillbilder og filmer. Camera ligger en kort spasertur unna filmmuseet i Mole Antonelliana. Personlig syntes jeg ikke lokalene var de beste. Mye av plassen er en lang gang, med små utstillingslokaler inn fra den. Da vi var der i juli, ble verk av Francesco Jodice og Edward Weston vist. Vegg i vegg ligger en velholdt Leica-butikk, for deg med fyldig reisekonto.

Torinos største attraksjon er likevel selve byrommet. Torino omtales gjerne som en franskinfluert by, med bygater inndelt i et oversiktlig rutenett. Til å være en italiensk storby er Torino overraskende fotgjengervennlig. De store shoppinggatene Via Po og Via Roma har søyleganger (arkader) for fotgjengere på begge sider. Som turist blir du slått av hvor enkel og samtidig genial løsningen er.  Arkadene gir god plass til gående, de holder borte sola om sommeren, regnet om høsten og snøen om vinteren. Til sammen har Torino 18 kilometer med slike overbygde gangsoner.

 

Da vi var der i juli, var dessuten store deler av hovedgaten Via Roma fri for biltrafikk, det samme er de store piazzaene. Har du småbarn, er altså ikke Torino den verste storbyen å ta dem med til. Kjøp deg en is, oppsøk arkadegangene på Via Po eller Via Roma, sleng deg ned i en av de mange gode benkene der og kikk på livet. Du blir garantert ikke forstyrret.

Spise

Torino er ingen turistmølle. Det merker du på restaurantlivet. Vi spiste flere ganger i potensielle turistfeller, og hver gang var maten like velsmakende, billig og godt levert. Vi spiste to ganger på Piazza Carignano, midt i midterste sentrum, en beliggenhet som i andre storbyer sjelden betyr strålende mat. Både Pepino og La Fila serverte utmerket lunsj og middag på Piazza Carignano. Siste kvelden spiste vi på Sfashion Café et steinkast unna, som også kan anbefales. Den aller beste matopplevelsen var på Ballatoio, som ligger i en sidegate til sentrum. Enkel, lokal og kanongod mat, som ikke kommer til å ruinere deg. Vi betalte 80 euro for to voksne og to barn som spiste og drakk seg mette og vel så det. Restaurantene i Torino serverer både piemontesisk og mer all-italienske retter, sjekk menyene.

NH Collections restaurant på Piazza Carlina i Torino.

NH Collections restaurant på Piazza Carlina i Torino.

Hoteller i Torino

Jeg har vært i Torino to ganger. I 2012 bodde vi to voksne og to barn på Golden Palace Hotel. Vi havnet der på kort varsel etter et heller mislykket opphold i Alba, og fikk en god pris for suiten. Hotellet ble bygd til OL i 2006, og er flott på alle måter. Voksent klientell da vi var der, selv midt på sommeren. Stilig, men nesten litt klinisk i sin perfeksjon. Kjedelig syltetøy og loff-frokost, så vidt jeg husker, men det kan ha endret seg. Dobbeltrom for ca. 1500 kroner 

I år bodde vi på NH Collection ved Piazza Carlina, og det kan absolutt anbefales.

Midt i sentrum, nydelig frokost, store rom og mye for pengene. Be om utsikt mot Mole Antonelliana, det er et nydelig skue i kveldsmørket. Kort vei til alle attraksjoner. Kjekk takterrasse, trivelig betjening og god – om noe dyr – restaurant på hotellet. Dobbeltrom for ca. 1500 kroner.

NH Collection Piazza Carlina Torino, alle foto fra hotellets hjemmeside.

NH Collection Piazza Carlina Torino, alle foto fra hotellets hjemmeside.

Shopping

Parfymeriet Niche, i Via Po 12, midt i sentrum, har et mer håndplukket utvalg enn det du finner på tax free-butikken. Min medreisende gjorde et godt kjøp der av merket Laboratorio Olfattivo.  Museumsbutikker er alltid gøy, også i Torino. Juventus-butikken på stadion kan du likevel stå over – det selges Juve-effekter i sentrum også. Jeg ville ha en retro-drakt fra Platini-tiden, men det solgte de ikke. Og Juventus har, når sant skal sies, temmelig stygge drakter for tida.

 

Ting du KAN droppe

Turistbussen som kjører rundt byen er dyr og ikke spesielt spennende. 20 euro per voksen. Men hvis du liker sånt, bør du vite at du kan bruke samme billett to ganger på ett døgn. Da kan du kjøre både den røde og den blå rundturen, henholdsvis sentrum og utkanter av byen. Men du kommer deg til de fleste attraksjonene til fots, med unntak av Fiat-museet og bilmuseet – jeg har ikke vært på noen av dem –  sør for sentrum. Parco del Valentino er en populær park langs Po-elven. Jeg så den bare fra bussen, og syntes den virket temmelig slitt og kjedelig. Via Giuseppe Garibaldi er en lang og populær handlegate med en viss Karl Johan-følelse.

LESETIPS: Jeg vil anbefale to bøker om landets historie og italienernes vesen: David Gilmours (ikke gitaristen) «The pursuit of Italy» og John Hoopers «The Italians».

Så god tur til Torino, og hvorfor ikke sjekke inn på NH Collection og nyte de gode lesetipsene der og en kopp te fra deres fantastiske terrasse?

Her får du overblikket

Her er alle reisetipsene plottet inn på Google Maps

Lyst til å lese mer om Italia? Sjekk ut reisebloggeren Travelling Munk og hennes opphold i Firenze. 

 

Følg bloggen også på Facebook