Noen ganger i året har jeg tenkt å komme med et mer personlig innlegg om livet her og nå i Finnmark. For mange i Norge er det nå vår, men jeg følger reindriftas inndeling av året og har 8 årstider. Nå er det vårvinter, og det synes jeg faktisk er en helt passende beskrivelse.

Styrte reinen – tror jeg
Det er vår i lufta, asfalten er synlig og fuglene kvitrer. Snøen ligger likevel godt i hagen, og på fjellet er det nok mulig å gå på ski til langt uti mai. Og det beste med dette? Jeg synes det er helt strålende! Jeg går ikke å lengter meg i hjel etter grønne plener, 20 grader og annet som hører vår og sommer til. Det kommer når det kommer. Vinteren her var fantastisk. Blant annet fikk jeg for første gang kjøre slede med rein, som jeg selv fikk styre. Eller vel. Tipper reinsdyret visste veien.

Besøk i Alta fra Danmark

Jeg fikk besøk av to danske venninner i januar. Jeg spurte om de ikke heller ville komme når det var litt lysere, men de ville oppleve mørketiden. Og hvorfor ikke? Det er jo ikke svartenatta langt uti januar.
Det er et helt eget lys, blåtimer og etter 21.januar også sol. Bettina og Winnie har hver sin reiseblogg – hhv Danish Adventurer og Tales from abroad – og gledet seg mest til å se nordlyset.

Det ble derimot hundekjøringen hos Trasti&Trine som ga tårer i øynene av glede. Så har du ikke forsøkt det, bør Bettinas og Winnies beskrivelser få deg til å bestille en tur til Alta og Trasti&Trine med det samme. Jeg har også selv laget en guide til vinteropplevelser i min nye hjemby.
Å forbanne mørket
Selvsagt er det ikke bare lykke. Når det var på det mørkeste i desember, var det flere ganger jeg trodde klokka var 22 og vel så det og snart leggetid. Så var den bare 16. Likevel. Snøen, gatelys og lyset generelt er helt spesielt og vi kom oss gjennom de mørkeste ukene. Nordlyset er også noe å glede seg over, og selv om en har sett det mange ganger er det alltid like fascinerende.
Besøk av gode venninner lyser jo også alltid opp, og det fikk jeg i februar.
Jobber i indre Finnmark

Jobbmessig gjorde vi de fleste oppdragene i Kautokeino, Karasjok og Alta, mange med samisk tema. Den såkalte «indre vei» i Finnmark over vidda er sjelden stengt. Så mens NRK melder at det er dårlig vær i Finnmark, er det stort sett på kysten de mener. Her i Alta og omegn er det et glasslokk over oss, så vi har sjelden vind og nedbør og temperaturen var maks på minus 20 i vinter. I Kautokeino er det derimot ofte kaldere, så når jobben er ute i 25 minus må en kle seg. Med ull, fleece og skuterdress går det helt utmerket.
Veien fra Alta til Kautokeino er veldig vakker, og naturen bergtar meg hver eneste gang. Det er en indre ro som senker seg den drøye halvannen timen turen tar. Noen ganger mer, dersom det er rein i nærheten. Og det er det ofte. Heldigvis er det ofte lange, oversiktlige strekk.

Berlevåg ut mot havet
I påska bevegde vi oss til Berlevåg, øst i Finnmark. En tur på 500 kilometer og flere fjelloverganger. Den siste ble kolonnekjørt. Turen ble utsatt flere ganger på grunn av rasstengte veier, men vi kom oss over og for en fantastisk påske det ble.
Flotte finnmarkinger

Øst-Finnmark har virkelig tatt en stor bit av hjertet mitt, og jeg gleder meg til jeg skal til Varanger igjen i slutten av mai/starten av juni. Da kommer det mer om det på bloggen også. For Argus Media, som er bedriften jeg har sammen med mannen min, er ofte på veien. Vi er allerede imponert over måten folk tar imot oss på, og sier ja til å dele alt fra vanskelige, personlige historier til å slippe oss inn på vaskerommet sitt. Som i denne bolig-saken vi gjorde for Aftenposten.
Hva er livskvalitet?
Målet vårt er å vise et mer nyansert syn av Finnmark. Alt er faktisk ikke bare elendighet «her oppe». Selv om en ligger nederst på mange statistikker innen helse og annet, er det få eller noen som har målt livskvaliteten til folk som bor her.
Og sånn satt litt på spissen: har du valget mellom å leve et liv til det fulle og bli passe gammel – eller leve uten risiko – aldri kjøre skuter, tenne bål, dra på havet, kjøre bil, spise mer god mat enn du trenger, ikke trene fanatisk og bli 92. Hva velger du?
Hva med bloggen?

Den lever, men akkurat nå prioriteres jobb i Finnmark foran veldig mange reiser ut av Norge. Men noen turer blir det. Jeg var i februar på feire med min mor på Madeira, og bodde strålende på Pestana Carlton Madeira og spiste god mat, fra Michelin til gatemat.

Nå i april pakker jeg helgekofferten, og skal sammen med to andre bloggere finne ut om Geneve i Sveits er verdt å anbefale som storbyferie. Byen med 200.000 innbyggere lover i alle fall ekte vårvær, med temperaturer opp mot 20 grader. Følg med på bloggens Facebookside for daglige oppdateringer fra 18.-22.april.
Hvor skal du på tur i vår?
Takk Kirsten, så deilig at du er innom bloggen. Hadde vært fantastisk å se dere igjen. Alt godt fra Norge 🙂
Så hyggelig å høre 🙂
Det kan jo være fint å av og til vise hvem personen bak bloggen er, og også forklare hvorfor det noen ganger ikke blir så mange innlegg.
Det var SÅ fint å få vise dere litt av Finnmark, og ikke minst var det modig av dere å komme når det er så mørkt – selv om vi jo også hadde mye flott lys. Så fikk vi bort noe av myten om at det er mørkt hele døgnet.
Jeg gleder meg til jeg eller vi begge tar turen til Danmark igjen, håper vi får til noe neste år. Vi savner i alle fall Jylland 🙂
Klem Ann-Mari
Skøn blog-post. Naturmæssigt ser det vidunderligt ud. Dieter og jeg kommer og besøger jer, på et tidspunkt det passer for os alle.
Hejsa Ann-Mari
Dejligt at høre lidt fra dig om din personlige side og om livet generelt.
Tusind tak for de mange hyggelige timer vi havde sammen i januar i Alta. Det er en af mine bedste rejseoplevelser. Jeg beundre livet i Finnmark og forstår godt mange menesker vil have det svært med lys kontra mørke tider. Men gud – hvor er der smukt.
Alf og dig skal vide, at i er altid velkomne i mit hjem i Aarhus 🙂
Knus Bettina