Badehusene er bare så skjønne og fotovennlige, som resten av Ærø. Badehuset med stråtaket er Ærøs mest fotograferte. Eier Kristian Kristensen inviterer gjerne nysgjerrige inn. 19.august 1931 sto det ferdig. Da hadde manufakturhandler Chr. Kristensen og kona Valborg fått sitt etterlengtede badehus. Når de hadde tid, tok ekteparet turen fra Marstal sentrum ut til Eriks Hale. Enten med sine to barn og familie, kollegaer eller forretningsforbindelser. Med seg hadde de smørrebrød til ganen og snaps til å våte halsen med. Morgenen etter ble tjenestepiken sendt ut for å rydde etter herskapet.
Alltid noen å leke med
Minus tjenestepiken er det meste likt noen generasjoner senere. Nå er det tredje mann i rekken og hans familie som holder tradisjonene i hevd.
– Huset har alltid vært et deilig fristed. Fra barndommen kan jeg huske eldre kvinner med flotte hatter, solparasoller og at det alltid var mange barn å leke med. Enten på stranden, eller så rodde vi med jolle og fisket, forteller Kristian Kristensen.
Badelivet var for de fine
Badehuskulturen i Europa spredte seg fra England til Frankrike, Tyskland og Danmark. 19 badehus står det i alt på Eriks Hale utenfor skipperbyen Marstal. Stedet med 2000 innbyggere ligger på øya Ærø utenfor Fyn. 45 badehus til ligger på Vesterstrand ved byen Ærøskøbing. Vann var helt fra gammelt av noe en skulle unngå, men litt etter litt i takt med velstanden ble badelivet noe for alle. Først for de godt bemidlede, der noen til og med hadde tjenere til å frakte seg og badehuset ut i havet. Langt om lenge var det så badeliv for alle slik vi kjenner det i dag.
Aladdin og Hercules
De første private badehusene kom på Ærø rundt 1920-tallet. De ble oppført av lokale til eget bruk, som kolonihagehusene i storbyene. Det var stor forskjell på badehusene. Noen lignet skur som en bare kledte seg om i, andre lignet mer på små hytter. Enkelte hadde også en liten veranda. Det var ingen regler å forholde seg til da badehusene ble satt opp. Utforming, plassering og farger var opp til den enkelte. Ikke bare er enkelte fargevalg spreke. Noen navnene vitner også om fantasi. Eller hva sies om Aladdin, Sæterhytten, Skuret, Vandhytten, Hercules og La Cabine? Andre igjen døpte bare badehuset praktisk nok Strandhuset.
Idyll blant badehusene?
Trolig var det noen uskrevne regler, og også litt diplomati involvert når en ser hvor tett noen ligger. I etterkant har også noen på Vesterstrand valgt å la rosebuskene vokse seg sånn passe kraftige, så litt privatliv kan finnes.
– Det er jo også tett mellom naboene på Eriks Hale, og ikke så mange høye og tette rosebusker. Men likevel bare idyll?
Absolutt. Her er vi alle venner, og ingen krangler. Alle rydder dessuten pent etter seg når det har vært festligheter!
Badehusene har sesongstart i påsken
Badehusenes egenart pleies også i dag, og variasjonen er stor. Felles er det derimot at Dannebrog alltid heises når det er folk i badehusene. Ellers vaier vimplene.
– Som regel starter vi sesongen når det er påske. Da kokes det på tradisjonelt vis egg i strandkanten. Det er vel egentlig mer folk her da enn på en varm sommerdag. Mange bader også. I dag, selv om det er juni, er det for kaldt for meg å bade, forteller Kristian Kristensen og serverer oss smørrebrød.
Huset vil alltid være rødt
Vi er steget inn i det 9m2 store rommet, og sitter på trebenker og nyter både det maritime miljøet inne og ute. Når de må, kan de dekke opp til åtte og det serveres gjerne varmmat som en gryterett. Men da er også huset fullt. Det skal jo være plass til å løfte kniv og gaffel også. Kona Jane har ansvaret for interiøret. Bilder av skip henger på veggen, en måkeuro våker over oss, skjell og steiner dekorerer vinduskarmer og messinglamper pryder veggene. Eksteriøret kunne hun også tenke seg å gjøre noe med. Da huset fikk noen nye trevegger etter en kraftig storm, spurte hun om de ikke skulle male huset i en blålig farge, slik at det harmonerte mer med stranden. «Det kan du ikke mene. I så fall må du vente til du blir enke. Da kan du male akkurat slik du vil», svarte jeg henne. Hun spør aldri mer om å male, sier en humrende Kristensen.
Strålende med stråtak
For du tukler ikke med minner og tradisjoner. Taket er forresten også spesielt. Det er det eneste huset med stråtak på øya.
– Jeg vet faktisk ikke hvorfor vi er det eneste med et slikt tak. Men det har vist seg å være praktisk. Noen ganger om året slår jo Østersjøen innover huset, men etterpå slike omganger har huset tørket hurtig og luktet godt. Jeg er ikke plaget med mugg i huset. Så jeg har ikke tenkt å ha et annet tak, selv om jeg har dispensasjon fra kommunen.
For det er klart, her kan du ikke gjøre som du vil. Selv om noen på 1970-tallet forsøkte seg. Da var det et ønske om å fjerne alle husene, da enkelte mente de ikke var så dekorative. Det ble heldigvis ikke noe av. Regler er kommet på plass. Badehusene kan ikke bygges ut, ingen tilbygg er tillatt og det er ikke lov å legge inn elektrisitet eller vann. Alt skal være som det var. Bare moderate forbedringer er tillatt. Så huset males annet hvert år, det er det. Blir et hus tatt av en storm, som har hendt, bygges det nennsomt likt opp igjen.
Badehusene har et stort hjerte
– Vi savner ikke noe. Huset brukes oftest i godt vær, og er det kaldt en dag så tenner vi oljelamper og stearinlys. Er det uhyggelig kaldt, holder vi oss hjemme. Når det er sagt, kan jeg godt være her utenfor høysesongen også. Har det vært en hektisk periode, eller trenger en til ekstra ro, gir det en egen sjelefred å sitte her i november og høre på regnet.
Ro og fred er det ikke altfor mye av i turistsesongen, som starter 1.juli. Da kryr det av turister, ofte fra Skandinavia, Tyskland og USA. De fleste tar turen til badehusene både ved Vesterstrand og Eriks Hale. De er alle hjertelig velkomne.
– Jeg blir ikke lei av turister. Det er så mange hyggelige mennesker, og noen stikker hodet inn og lurer på om de kan få se husets innside. Det kan de!
 |
| Dette huset ligger på samme rad som stråhuset. Ingenting å si på denne utsikten heller |
Badehusene er med på bryllup også
Når vi er på plass noen uker før sesongen starter, er både lokale barnehager og turister på plass. Et par med kikkert ser på seilbåter og kajakker, mens en mann tar et bilde av sin kjære. Kjærligheten lever godt på Ærø, og Kristian Kristensens hus blir også brukt av nygifte. Da dekkes det opp med mat og en baldakin, og utsikten mot havet nytes.
Noen lurer nok også på om huset er til salgs. Det er det ikke. Verdien i sin tid var 376,35 danske kroner, og stigningen har nok vært god. Det er likevel ikke interessant, for badehus på Ærø er sjelden til salgs. Og skulle det være et sjeldent ett som dukker opp, rekker en knapt å si visning før det er solgt.
– Vi har tre barn, som alle er interessert i å bruke huset videre. Det er jeg glad for. Det mener jeg gjelder alle husene. Selv om folk blir skilt og annet, blir husene i familiens eie og brukes av alle. Jeg har ikke hørt om en eneste søskenkrangel, sier Kristian Kristensen.
ÆRØ
Øy sør for Fyn i det syndfynske øyhav i Danmark
30 km lang, 8 km bred
6300 innbyggere
Badehusene ligger på Eriks Hale ved Marstal og Vesterstrand i Ærøskøbing
BADEKULTUREN
1600-1850: Lystbetont bading dukker opp på kursteder i England og Tyskland.
Fasilitetene var kurbad eller nakenbading på strand. Forbeholdt de enormt velstående. Til stranden kom en med seilskip eller hest og vogn.
1850-1920: Bading og solens sunnhet kommer til industrilandet Danmark. Badefasilitetene var badehus på hjul, lukkede kurvstoler og badehoteller. Det finere borgerskap med penger og fritid benyttet seg av dette. Ærø fikk offentlig badehus trolig rundt 1860, og badeanstalt i 1888. Annonseringen for badetøy startet også. Til stranden kom du med tog, damskip eller hest og vogn.
1920-1950: Flere vanlige folk fikk nå ferie og kunne dra på stranden. En generelle strandrett kom også på plass. Badefasilitetene var badehus, strandhus, hytter og campingplasser. På Ærø var det nå private badehus. Nå kom en til stranden med sykkel, ferger, bil, tog og buss.
1950-1990: Nå er badeferie for alvor utbredt, med massevandring fra by til land om sommeren. Den solbrune kropp ble etter hvert et ideal. Det kom kiosker og kles- og souvenirbutikker på strendene, og campingplasser helt på stranden. På Ærø ble badehusene nedrivningstruet, og et badehotell ble omgjort til skole. Vannkvalitetet og oljesøl ble et tema. Til stranden kom en med bil, sykkel, tog og ferge.
1990-nåtiden: I Danmark stagnerte besøket en periode på strendene, de ble utkonkurrert av Syden. Vannkvaliteten ble bedre. Det var fokus på ozonlag og overdreven soling. Fasilitetsmessig en gjennoppdagelse av de klassiske dyder, som badehus og lignende. Nå var badeferie en mulighet blandt mange. På Ærø stiger prisene på badehus, og de brukes aktivt i turistmarkedsføring. Bil og ferge er det vanligste transportmiddel til stranden.
(Kilde: Ærø Museum, årstidsskrift 2006)
Denne artikkelen har stått på trykk på nett i Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Aftenposten og Fædrelandsvennen.
Nysgjerrig på hva Ærø ellers kan by på? Les flere innlegg i Ærø-kategorien, med tips om hoteller og spisesteder.