Tassenmuseum Amsterdam er fint å besøke for deg som elsker vesker, museer eller bare liker en god og lekker kafé. Møt Sigrid Ivo, sjef for Kelly, Clinton-katten og 3.498 andre vesker. Med andre ord Europas største veskemuseum.
Tassenmuseum Amsterdam, er plassert ved en av byens mest fornemme kanaler, Herengracht.
For Sigrid Ivo er vesekjobben helt naturlig. Moren Hendrikje er lidenskapelig opptatt av vesker. Fra Sigrid var 12 år og de neste 30 årene, var huset i Amstelveen fyllt opp med reisebager, clutcher, portemoneer, plastikkvesker og andre samleobjekter fra 1600-tallet og frem til i dag.
– En veske er noe av det mest personlige en kvinne kan ha. For mange eldre er vesken det eneste private de tar med seg når de flytter på eldrehjem. Ingen andre enn eieren får lov til å se i den. Blir en mann bedt om å ta noe ut av den, gir han den raskt fra seg, sier Sigrid Ivo og ler så de svarte øyenbrynene danser.
Reddet av mann
I Ivo-hjemmet i Amstelveen vokste veskene dem ut av huset. Metropolitan i New York var interessert, men Ivoene ville beholde veskene i Nederland. De ble reddet på Disney-vis. En nederlandsk forretningsmann ble deres engel, og mannen, som vil være anonym, har investert mye i museet.
Sigrid Ivo forteller at en veske sier mye om samtiden den ble til i. Det kan du se på materialer som blir brukt, fra stål til plastikk, forteller den om en industriell utvikling. Hvordan veskene først var for begge kjønn, mens kvinnene så tok veskemakten.
Den eldste vesken museet har, er fra 1635.
– Først på 1900-tallet ble veskene merket med made in-, så vi bare at denne herrevesken er europeisk. Den har 18 lommer og er laget av geiteskinn, forteller Sigrid Ivo.
Dikt og sjiraffer
Mannfolkene var en periode like store brukere av vesker som kvinner. De kunne ofte være borte på lange reiser, og særlig en kvinne ville ikke at hennes mann skulle glemme henne så lett.
– Så dermed broderte hun et kjærlighetsdikt til ham på vesken. Hun ba om at han ikke måtte bli sjalu på bildet som var motivet. Vesken er fra Frankrike og ble laget i 1806, sier Ivo og peker på skinnsilkevesken i et lite monter.
Verdensbegivenheter har vært avgjørende for hvorfor enkelte vesker har fått sine motiv. For hvorfor var det så moderne å ha en giraff på vesker i Frankrike rundt 1826?
– På denne tiden var Egypt i krig med Hellas, og de ville være venner med Frankrike. En sprell levende giraff ble derfor sendt over. Den het Zarafa, og den skapte oppstandelse der den gikk stolt langs landeveien på sin vei til Paris. Giraffens inntog førte blant annet til at kvinnene dro til frisøren og fikk snurret håret slik at de så ut som giraffer, sier Sigrid Ivo.
Designerene kopierer
Sigrid Ivo er kunsthistoriker av yrke og blir ofte leid inn for å fortelle om veskenes historie. Hennes ekspertise er også ønsket av unge designere som har fått de store merkehusene på nakken.
– De er beskyldt for å kopiere mer kjente merker og vil ha meg vil å bevise at det ikke er sant. Sånt legger jeg meg ikke opp i, sier en bestemt Ivo.
Men hun har ingen problemer med å se hvem som er inspirert av hvem, uansett om det er kjente eller ukjente designere.
– Moten gjentar seg, det er helt klart. Jeg ser store merker i dag, for eksempel på en Dolce og Gabbana-veske som har mønster fra 1920-tallet.
Skinn er det mest brukte materialet på vesker. I et monter på Tassenmuseum Amsterdam ligger en indonesisk veske fra 1950 med en øgle på. Like over den er et ekte leopardhode. Padder, slanger og krokodiller ble også ofte brukt. I gjesteboken i første etasje har en besøkende fra Israel skrevet at museet var flott, men at det var grusomt å se leopardvesken. Plastikk skaper ikke like mye engasjement som skinn. Plast er det nest mest brukte materialet.
TELEFONVESKE
– Denne telefonvesken er i plast og telefonen kan faktisk brukes. Ledningen til den er ekte, sier Sigrid Ivo.
Den knallrøde telefonen fra Dallas Handbags er fra 1980-tallet og deler husrom med fantasifulle vesker blant annet i form av champagnekjøler og et skip. For ikke alle vil at vesken skal gli i ett med sko og klær, men skille seg ekstra ut. Elsa Schiaparelli skapte oppstyr med sine vesker på 1930-tallet. Enid Collins, Judith Leiber og Lulu Guniess skapte alle vesker som nå er ettertraktede samleombjekter.
– Leiber er nå i åttiårene og har pensjonert seg. På 1990-tallet lagde hun en veske som var inspiret av Clinton-familiens katt Socks, forteller Sigrid Ivo og viser et bilde av Hillary Clinton med katte-vesken.
PRADA, GUCCI OG DI
Vesken ble for alvor kvinnenes domene på 1900-tallet. 1900-tallet er også tiden for merker som Hermés, Louis Vuitton, Gucci og Prada. I takt med at filmstjernene skinte på lerretet, økte sminkebruken og dermed kom sminkeveskene. Rundt 1920 hadde de små lommer for pudder, rouge, leppestift, parfyme og sigaretter.
Dagens vesker tar både hensyn til funksjonalitet, materiale, trender og form. Heller ikke humoren har forsvunnet helt blant dagens designere. Selv om ikke alle ler av nederlandske Vlieger&Vandams vesker, som kan by på en front med en pistolavstøpning eller en kniv,
– Jeg kjenner en kvinne som tok pistolvesken sin med på en flyreise, og hun ble nødt til å sende den gjennom sikkerhetskontrollen tre ganger før vaktene var fornøyde! sier Sigrid Ivo.
Kvinnene har dominert veskemarkedet i lang tid. Menn som blir med på veskemuseet mener nok i forkant at de trenger å kjøle ned hodet på Clas Ohlson en time etterpå.
– Historieglade menn sier faktisk i etterkant at museet var mye mer interessant enn de hadde trodd. Dessuten, menn har jo igjen begynt å bruke vesker. De har sine bærbare pc-er i dem.
Nettopp. Snart skjønner kanskje menn hvorfor kvinner trenger mer enn en veske?
Tassenmuseum Amsterdam
PS: Museumsbutikken har mange snaddervesker og annet snacks til salgs. Vel verdt et besøk i seg selv. Vil du ha en kakebit og kaffe, får du det i en skjønn liten kafé i selve museet.
PRAKTISK
NAVN: Tassenmuseum Amsterdam
ADRESSE: Herengracht 573
SE ÅPNINGSTIDER PÅ NETT: tassenmuseum.nl
Artikkelen om Tassenmuseum Amsterdam har tidligere stått på trykk i Dagens Næringslivs fredagsmagasin D2. Alle foto: Alf Ove Hansen