De tre s-ene shopping, sightseeing og soling går utmerket om du er alene kvinne på ferie i Sousse i Tunisia. På kveldstid dukker derimot den fjerde s-en opp, og den står for slitsomt.
Skal du dra alene på ferie? Til Tunisia? Tør du det da, blond og alt? Blir det ikke ensomt?
Det var mange skeptiske fjes da jeg fortalte at jeg skulle dra alene på ferie. Men hvor galt kan det egentlig gå? Bare en måte å finne det ut på; nemlig å prøve. Slik var opplevelsen min i 2001.
Gulpende barn
En ulempe med å dra alene kan vise seg allerede på selve flyturen. Du vet jo ikke hvem du havner ved siden av. Blir det den typiske fulle charterturisten som er en plage, et forelsket par som spiser hverandre opp, småbarnsforeldre med minstemann gulpende eller skrikende på fanget, eller et angstbitersk gammelt ektepar?
Jeg fikk heldigvis det gamle ekteparet, men de var ikke angstbitenede – derimot både lavmælte og hyggelige. Og det viste seg også at Audun og Ruth skulle bo på mitt hotell, så da fikk jeg snakket norsk en gang om dagen. Flyturen varte i tillegg bare i underkant av fire timer, og med en operativ bærbar cd-spiller (jepp, dette var før ipod og ipad) og en god bok gikk flyturen kjapt.
Bruningsprosessen
Å bli brun er en aktivitet som krever konsentrasjon, utholdenhet og tålmodighet, egenskaper som kan være greie å pleie i ensomhet. Sola står opp tidlig i palmelandet og varer varmt til langt ut på ettermiddagen. Vil du ha selskap, får du det av ivrige strandkelnere som ikke frir seg fra å smile colgate-bredt og kile deg under tærne når du minst aner det. Men de tåler å bli snakket til. Ønsker du ikke den type oppmerksomhet gi beskjed. De fleste skjønner både engelsk, tysk, fransk og arabisk. Folk er vanedyr, og på mitt hotell lå alle på samme solplass ved bassenget hver eneste dag. Fordelen da er at dere passer på tingene til hverandre, slik at man får spist og gjort andre nødvendige ærend uten å måtte drasse med seg alt.
«Sabotage!»
Enhver kvinne vet at shopping er noe som kan være kjekkest å gjøre sammen med venninner, men mest effektivt er det å gjøre det alene. Så om det er positivt eller ikke, blir opp til den enkeltes lommebok. Du opplever i hvert fall at selgerne gjerne vil ha deg som kunde, og det gjelder om du er 20, 40 eller 60 år. “Hallo! Norge! Bergen! Stavanger!”
Mange underlige rop fikk jeg etter meg da jeg gikk i det trange, fargerike og spennende markedet i Sousse, uten å stanse – men da noen slengte ut navnet på byen min, måtte jeg jo bare snu meg.
Mohammed, sa han smilende og strakte ut en hånd, mens han viste meg lusekofta under skinnjakken. Den hadde han fått fra norske venner som hadde studert i Tunisia.
Så ønsker du kontakt, får du det. Skal du handle i souken, som er navnet på markedet, må du belage deg på noen minutters forhandling om du da ikke ønsker å betale overpris for keramikk, skinn, krydder og utstoppede kameler. Betaler du under halvparten av beløpet, er det en grei handel. Da må du være forberedt på at det ropes «Sabotage, Sabotage!» og «Good price for you, not for me». Men slapp av, selgerne koser seg innerst inne. Tror jeg.
Til Kartago – fin utflukt fra Sousse!
En uke alene selv i badebyen Sousse kan jo bli litt ensomt, og da er en utflukt eller to en kjærkommen avveksling. Jeg ble blant annet med på en heldagstur til hovedstaden Tunis, Kartago og den blå og hvitmalte kunsterbyen Sidi Bou Said. Anbefales! En gjeng golf-turister som hadde passert middags- og kveldsmathøyden hadde også slengt seg med på turen, og med lukta av konjakk og jägermaister i neseborene startet den 11 timer lange turen, som tross partyfaktoren fra de eldre var vellykket. For du kommer lett i kontakt med de andre deltagerne, for eksempel over lunsjen, om du vil. Men det var faktisk deilig å bare vandre rundt alene med kameraet og ta bilder av både mennesker, natur og de særegne husdørene. For uansett hvor falleferdig huset er, skal inngangspartiet være vakkert. Førsteinntrykket er svært viktig og gir et signal om at gjestene skal føle seg velkommen. Ofte er dørene blå, da det fra gammelt av skulle beskytte mot onde krefter.
Diallo og Lillestrøm
Jeg har hatt en kollega som ble overfalt, så jeg anbefaler ingen jenter å gå alene på byen, fortalte den svenske guiden i Sousse meg. Gjør du det, lær deg iallfall den arabiske glosen for dra/forsvinn: «Barra!» Jeg gikk alene hjem en kveld, og ble fulgt av en mann. Han var innpåsliten helt til jeg snakket til ham på arabisk, da forsvant han.
Jeg forsøkte en mellomting en kveld. Min by, Port el Kantaoui, er bygd opp rundt en marina og regnes som det fineste strøket å bo i utenfor Sousse. Rundt marinaen kryr det av gode restauranter med mat til en overkommelig pris. Hit satte jeg kursen en kveld mens det ennå var lyst. Jeg fikk sitte ute og ble servert av en kelner som lyste opp da jeg sa jeg kom fra Norge. “Ahh, Lillestrøm”, kom det helt perfekt.
Abraham var nemlig fra Senegal og bestekompis med fotballspilleren Mamadou Diallo, som spilte for nettopp Lillestrøm. Han ville gjerne vise meg byen. Og herfra og ut ble måltidet litt anstrengt. Han ville gi meg adressen sin og lurte på hvor jeg bodde og så videre. Etter noen avvisningsforsøk virket det som det gikk inn, men måltidet ble “litt” forstyrret. Så ta med en bok og noen postkort, så går det sikkert litt lettere. Kan hende det ikke hadde vært en problem å bli vist rundt så sent, men men men men.
Kontaktsøkende
Mørket sèg på, og mannegjengene begynte å innta området. Jeg fant ut at det var ingen vits i å gå måneskinnstur med seg selv, så jeg gikk innom butikken på veien hjem for å handle. Der var det to menn som var interessert i å følge meg hjem. Nei, var svaret, og tilsynelatende var de fornøyd med det. Men da jeg gikk ut av butikken og var på vei hjem, fulgte de etter meg på hver sin side av veien. Fremdeles ikke interessert, var min melding til dem, og etter ti minutter ga de seg. Det føltes aldri direkte farlig, for hotellene med sine sikkerhetsvakter er i denne byen hele tiden i nærheten, men det er ubehagelig og slitsomt.
Konklusjon
Så konklusjonen må bli at reiser du alene til Tunisia, har du det mer enn greit så lenge det er lyst ute. De tre s-ene går utmerket an å gjennomføre alene men ønsker du uteliv, ta med deg selskap eller bli kjent med noen.
Dessuten, det kan jo være at mange av dem som tilbyr seg å vise deg byen sin, faktisk har ærlige hensikter. Vi nordmenn er jo ikke kjente for å være åpne og greie, det betyr jo ikke at andre ikke kan være det….
En av de ansatte på hotellet mitt ga meg adressen sin og tilbød seg å være guide neste gang. Så jeg kan jo ta med mannen min på neste tur, og sjekke om viljen fortsatt er tilstede….
KLIMA: Vinter fra 19 til 25 grader. Fra mai og ut sommeren er snitttemperaturen mellom 25 og 31 grader. Sommer og vår biter myggen hardt fra seg, ta med middel.
REISEFAKTA:
Tunisia ligger i Nord-Afrika, naboland er Libya og Algerie. Det bor drøyt 9 millioner i landet, 98 prosent muslimer. Nord i landet ligger turistbyene Monastir, Sousse, Port el Kantaoui og Hammamet på rekke og rad.
KLIMA: Vinter fra 19 til 25 grader. Fra mai og ut sommeren er snitttemperaturen mellom 25 og 31 grader. Sommer og vår biter myggen hardt fra seg, ta med middel.
ATTRAKSJONER: Det er flere historiske utflukter å være med på, blant annet til Islams fjerde helligste by, Kairouan. Du kan være med på beduinnatt, todagers tur i Sahara og en heldagstur til hovedstaden Tunis, Kartago og kunstnerbyen Sidi Bou Said. Her får man blant annet besøke Bardo-museet, verdenskjent for sin mosaikk.
AKTIVITETER: Fra Sousse til Port el Kantaoui er det 14 kilometer med finkornet strand. Mange vannsportsaktiviteter, samt spisesteder. Golfbaner for proffe og amatører er det mange av. Du kan leie bil, sykkel og motorsykkel. Busser kan du bare glemme å ta, rutetidene er usikre. Men tog og taxi er billig. Men husk å tvinge taxiene til å sette på taksametret, ellers blir du lurt. Avtal aldri pris på forhånd!
UTELIV: Det store samlingspunktet for mannfolkene er kafeene. Her røyker de vannpipe og sladrer. Kvinnene viser seg ikke her. Puber og barer er det få av. Barer finner du på de store hotellene. Men diskotek er det mange av. Hør på hotellet hva som er in nå. Kasino med underholdning og mat i Hammamet og Sousse.
MAT: Kjøkkenet holder mange steder høy standard, slik at du trygt kan spise både egg og salat. Tunisierene er sterkt influert av det franske kjøkken, samt det arabiske og italienske. Nasjonalretter som må prøves er couscous, en rett med dampede semulegryn med kjøtt, ofte lam eller kylling og med grønnskaker. Chorba er en slags tomatsuppe, med kjøtt. Den kan være sterk.
SHOPPING: Et eldorado hvis du skal handle keramikk, tepper eller skinnprodukter. Messing, sølv og gull er også forholdsvis rimelig. Tunisia er verdens fjerde største olivenoljeprodusent, billig, men tungt å ta med seg.
Ingenting nytt etter 10 år altså 😉
Det å spise alene er det som er kjedeligst på tur (om en ikke vil bli kjent med noen), så det ble litt roomservice i perioder. Helt fint det.
Det å reise alene er kjekt for hodet synes jeg, og er noe jeg godt kunne gjort igjen. Å kunne noen gloser for neitakk og forsvinn, er nok praktisk ja!
Hehehe, jeg reiste jo alene til Sousse i høst som var, og kjenner meg FULLSTENDIG igjen i denne rapporten din! Jeg bodde i den gamle delen av Sousse, og hadde lokale menn som nermest sprang etter meg med en gang jeg gikk ut av hotelldøra. Sykt slitsomt og irriterende. Spesielt siden jeg fint fant fram selv. Jeg likte meg best i de fjerne delene av medinaen, hvor jeg for det meste fikk gå i fred. Da lurte de lokale mest på hva i all verden jeg hadde lyst å se der inne :p Jeg brukte også frasen "Barra!" et par ganger. I amfiteateret i El Jem kom en fyr som skulle selge postkort etter meg, og gav seg ikke. Vi gikk i noen labyrintiske ganger der inne, og det var ingen andre rundt – til slutt begynte han å ta på meg for å få kontakt, og da ble jeg sint, snudde meg og sa barra! til han og DA reagerte han ja. Virker absolutt som man får mer respekt dersom man snakker et par gloser arabisk :p