Tokyo er både stor og dyr, men også intim og billig. Over 12 millioner mennesker bor i Tokyo, over 30 hvis du tar med områdene rundt. Forutenom i rushtiden, virket ikke byen overfylt i det hele tatt, takket være god organisering og folkeskikk. Her er en guide til en moderne storby, som likevel har bevart sine tradisjoner.
Adresserslik du kjenner dem, kan du glemme. Det er bare hovedgatene som har navn. Tallene i adressen sier noe om bygning, kvartal og område. Kart i en guidebok hjelper deg et godt stykke på vei, jeg klarte meg fint med Lonely Planet. Folk er ekstremt vennlige, og hjelper til om du spør.
Barnkan ha det moro i Disneyland, som ligger en kort togtur fra sentrum. Hello Kitty-fans kan more seg i innendørsparken Sanrio Puroland, en time med tog fra byen.
Conrad hotell er Hiltons luksuskjede og ligger i Ginza. Bor du ikke der, dra likevel for å se skulpturen i første etasje og fyll på med et glass i baren, som har utsikt mot Tokyo havn, og avslutt på en av de to Gordon Ramsay-restaurantene. Menyene ligger fra 5000 til 10.000 yen. (Ca 350 til 700 norske kroner)
Drosjer er billigere enn i Norge. Minstetakst er 710 yen. De kan stoppes på gaten, og jeg opplevde få språkproblemer. Ha likevel adressen til hotellet ditt også på japansk, så er du i hvert fall sikker på å komme hjem.
Elektronikk er noe japanerne kan. Skal du kjøpe noe, kan bydelen Akihabara være stedet. Kjeder som BIC har også stort utvalg, og tilbyr god og rask hjelp på engelsk. BIC i Ginza kan anbefales.
Fiskemarkedet i Tokyo heter Tsukiji, ligger i Ginza, er gratis, verdens største og bør oppleves grytidlig. Er du der fra 5, kan du oppleve tunfiskauksjonen og deretter vandre blant eksotiske fiskesorter og se en og annen eske fra Norge. Pass deg for truckene som suser rundt. Dette er en arbeidsplass. Markedet flytter ut av byen om noen år. Stengt søndager og noen onsdager.
Guidede turerkan fås gratis. På www.jnto.go.jp finner du en oversikt over hvem som tilbyr hjelp til både shopping og tempelomvisning.
Harajuku-jentenehar lenge inspirert designere og musikere og vært et fast må se-punkt i guidebøkene. Nå har trendsetterne flyttet på seg, men rundt broen Jingu-bashi tar turister ennå bilder av slitne Elviser og jenter med parykker. Dette kan du fint stå over. Spesielle antrekk på spesielle jenter ser du like fint i sidegatene som på t-banen.
Informasjon for turister får du hos Tokyo Metropolitan Government. De har gode kart, souvenirer og tilbyr all slags hjelp. De finnes i Shinjuku i bygning 1 og på Keisei Ueno stasjon, foran billettluken.
Japanske kniver har en stolt tradisjon. I bydelen Asakusa finner du 170 kjøkkenutstyrbutikker i den 700 meter lange gaten Kappabashi Dogugai. Ikke alle tar kredittkort! Tar du Ginza-linjen, går du av på Tawaramachi og følger skiltene i ca fem minutter.
Keiserpalassetkan du få en sniktitt av fra deler av den ene hagen som er åpen. Ta heller turen til baren eller restauranten på luksushotellet Peninsula. Der for du en fantasisk oversikt. Kost på deg en afternoon tea eller en middag, og beundre palasstaket og hagen fra høyden. Dessuten, tviler på at du får servert drinker så elegant et annet sted…
Luksuslunsjbør du unne deg en gang eller to eller tre på de mange flotte hotellene. Prisene, utsikten og maten er topp. Søndagsbrunsjen på New York Grill i 52. etasje på Park Hyatt Tokyo (ja, Lost in translation-hotellet) er ett tips. Et glass vin, internasjonale buffetforretter, lokal fisk til hovedrett og en rålekker dessertbuffet med te kostet 7600 yen (under 500 kroner). På Mandarin Oriental kommer du opp i 37. etasje, og kan velge mellom to restauranter og en bar. På Signature kostet en 5-retterslunsj 5500 yen. Du trenger ikke kle deg opp. Jeg kom i dongeri og fornuftige sko, og fikk upåklagelig service. Som alltid.
Munnbindgår folk med også fordi de er forkjølet eller ikke vil bli det, ikke nødvendigvis på grunn av dårlig luft.
Narita er flyplassen du lander på. Drosje inn til byen koster deg rundt 30.000 yen. Airport limousin bus koster derimot 3000 yen. Turen tar rundt 60 minutter, og det er ulike busser til ulike deler av byen. Billetter kjøpes på forhånd i ankomsthallen. Det går også tog inn til byen. JR Narita express, Keisei line og Keisei skyliner.
Onsen er et begrep i Japan. Badene med sine varme kilder er svært populære, både blant lokale og turister. Har du tid, unn deg noen timer i et. For eksempel på den kunstige øya Odaiba. www.ooedoonsen.jp. Merk at har du tatovering, vil enkelte nekte deg adgang. Tatoveringer er mafiaens tegn.
Passetkan være lurt å ha med. Kjøper du for eksempel kamereutstyr eller kniver for over 10.000 yen, får du 5 prosent rabatt hvis du viser passet.
Q, også kjent som Tokyo Q, er et nettsted du kan lese før og under oppholdet. Drevet av innflyttere og gir en oversikt over de hippe bydelene, barene og butikkene, slik de ser det. www.tokyoq.com.
Roppongi er en bydel med et stort uteliv, der både utlendinger og japanere går. Her ligger blant annet Hard Rock Cafe. Vær forberedt på innpåslitne innkastere. Kulturlivet har også fått en plass her, blant annet med The National Art Center, med en Paul Bocouse-restaurant.
Shopping.Tokyo er en suveren handleby for de fleste pengebøker, og for alle stiler. Du trenger ikke gå inn i butikkene for å ha det kjekt. Arkitekturen til Prada, Chanel, Swarovski og dets like gir åndenød. I Ginza går du får å få Fifth Avenue-følelsen. Her finner du Jimmy Choo og de, men også Itoya, 7 etasjer med alt fra pingvin-binderser til brevark og kule pc-vesker.
Ta t-banen til Harajuku. Omotesando-områdethar noe for hele familien. I den flere kilometerlangte travle hovedgaten finner du de store motehusene fra Chanel til Vuitton. I sidegatene er stemningen mindre befolket og mer avslappet. Her finner du snåle vintage-butikker, klær og smykker fra ferske motestudenter såvel som Anna Sui. Prisnivået er fra billig til ekstremt. Her ligger det også mange koselige restauranter. Bamboo anbefales. Hovedgaten går over til bydelenAyoyama. Selv om du ikke skal handle hos Prada eller Cartier, dra dit likevel. Arkitekturen er utrolig, og ekstra vakker etter solnedgang.
Er du ekstra trendbevisst, drar du til Daykanyama. Her ligger de litt foran alle andre.
Regner det en dag, ta med familiens tenåring og dra til sentret Shibuya 109 i Shibuya. Her vil de trenge oksygenmaske. Direkte adgang fra Shibuya stasjon.
Templer og shinto-helligdommer kan du selvsagt se også i Tokyo. I Asakusa ligger Tokyos eldste, Sensoji-templet. Men er du virkelig interessert, ta toget en time til kystbyen Kamakura. Eller sett av tre dager og dra til Kyoto, med hurtigtog tar turen ca 2,5 timer.
Undergrunnen kommer du ikke utenom. Linjene drives av ulike selskaper, men heldigvis kan du nå kjøpe et Suica-kort som gir deg tilgang til både buss, undergrunn og tog. Kjøpes på automater på stasjonene eller i bemannede luker. Du fyller på ønsket beløp etter hvert. Hver stasjon har et nummer og navnet står også på engelsk. Avgangstidene på dagtid er hvert fjerde minutt, så du trenger ikke løpe. JR Yamanote-linjen går i sirkel og er innom de viktigste stasjonene. Men den er ikke en sightseeing-linje, slik enkelte guidebøker påstår! Det kan fort bli noen kilometer å gå, så ha gode sko på. Det kan virke kaotisk, men det er godt skiltet enten med engelske skilt, eller med piler på gulvene. Du kommer fort inn i det.
Vaskekluter eller våtservietter får du utlevert ved starten av måltidet. Hygiene settes høyt. Du har kluten på bordet under hele måltidet på de fleste steder.
Wc-eneer en attraksjon i seg selv. Her kan du bli spylt både foran og bak, få varmet opp setet, få lyd til arbeidet dersom du er sjenert og luftfrisker både før og etter. Noen toalettseter åpner og lukker seg automatisk. Norske toaletter blir nedtur etter slikt.
Xenofobi er frykten for alt som er fremmed og utenlandsk. Jeg opplevede ikke Tokyo som en avvisende by. Tvert imot fikk jeg flere ganger karthjelp uten å be om det, og alle gjorde sitt beste for å snakke engelsk da de forklarte menyer og retninger.
Yener den lokale valutaen. Kontanter er nødvendig. Ikke alle steder tar utenlandske kredittkort. Skal du ta ut penger, se etter Citibank, postkontor eller 7-Eleven.
Zoologiskhage er alltid en hit blant barn i alle aldre. Ueno Zoo er fra 1882, og veldig populær blant japanere. Pandaene kan sees alle dager minus fredager. Ta JR Yamanote-linjen til Ueno.
Ærligheter noe japanerne setter høyt, og du kan med bruk av sunn fornuft gå trygt på gatene i Tokyo. Trenger du hjelp, se etter et Koban-skilt. Det er det lokale politiet, og de hjelper gjerne med adresser og annet du måtte lure på.
Ølhallene
har store menyer og rimelig mat. Bilder og plastmodeller av mat er vanlig. Ta med kelneren på utsiden og pek dersom menyen bare står på japansk. Det kan skje. Utvalget av restauranter er enormt, men ikke alle er synlige med store plakater eller ligger på bakkenivå. Se opp eller ned, er et godt råd enten det gjelder butikker eller restauranter.
Ål regnes som en nasjonalrett. Unagien er mektig, men unn deg en smak. Plommevin til anbefales. Ekte Kobebiff får du bare i Japan, det er nemlig eksportforbud på kjøttet. /selv om det sies at noen kobe-kuer er eksporert til USA. Regn med 700 kroner bare for en liten forrett.
Ål: Mektig, men godt.
Våren 2012 var 100 yen 7,14 norske kroner. 5000 yen blir da ca 360 norske kroner.
Keiserpalasset kan du få en sniktitt av fra deler av den ene hagen som er åpen. Ta heller turen til baren eller restauranten på luksushotellet Peninsula. Der for du en fantasisk oversikt.
Shopping. Tokyo er en suveren handleby for de fleste pengebøker, og for alle stiler. Du trenger ikke gå inn i butikkene for å ha det kjekt. Arkitekturen til Prada, Chanel, Swarovski og dets like gir åndenød. 
