På verdens største fiskemarked hersker nøyaktighet, tålmodighet og tempo i skjønn forening. Selv om norske HMS-ansatte sikkert ville fått slag.
– Is this the way to the tuna-auction?
Noen lett trøtte amerikanere spør vår guide om veien. For Hans-Petter Næs i Eksportutvalget for fisk ser nemlig ut som en av få utlendinger som vet hvor han skal.
Den veien, sier han og peker fremover. Den høye nordmannnen har ansvaret for Japan og Korea. Han har vært på Tsukiji mange ganger, med både statsråder og andre utvalgte.
Han kjenner markedet godt – selv om det er på størrelse med 35 fotballbaner.
Atmosfæren her er veldig følbar og ditto sterk. Samtidig er det en tradisjonsvirksomhet
som sier mye om Japans historie og håndverk, men også om japanernes sterke tilknytning til fisken. Et unikt, direkte innblikk i en tradisjon og en virksomhet.
-Selv elsker jeg følelsen av intens og hektisk travelhet, forankret i respekt for både virket
og produktene, understreker Hans-Petter Næs mens han styrer oss sikkert mot auksjonen.
-Og jeg elsker tanken på at mitt lille Norge på den andre siden av kloden med noen av våre produkter, får en ikke ubetydelig plass i dette enorme omfanget og tilfanget av kvalitetssjømat.
Klokka 05.30 starter tunfiskauksjonen. Mennene har tatt oppstilling ved de frosne fiskene og lyser med lommelyktene sine. Kvaliteten må sjekkes nøye før et bud.
Turistene har funnet sin plass ved sidelinjen. De som ikke var våkne før, vekkes til livet av auksjonarius´ stemme. Kjøperne holder finger-signaler for å vise
hvor mye de øker eller byr over sist utropte tall. Dersom du hører veldig godt etter,
hører du auksjonarius ramse opp tall, forstår vi.
-Tunfisk-tradisjonen har til dels med tilgjengeligheten i Stillehavet, men også at tunfisken er så stor, har så mye kjøtt og ikke minst kjøtt av en slik kvalitet, forklarer Næs.
Det har gjort tunfisken til fiskenes konge i globalt perspektiv.
Vi beveger oss lenger inn. Lett måpende betraktes varmrøde blekkspruter, skjell svære som trolløyne, den supergiftige fuguen og fisker som blir partert i en blodig fart. Lunsjrettene våre om noen timer.
Flytt dere!
Dere står i veien!
Æsj, turister. Bort!
Vi hører på tonen hva meldignene fra frustrerte truckførere betyr. For uansett hvor godt vi forsøker, er vi i veien overalt. Dette er tross alt en arbeidsplass, og de er avhengig av fart. For mellom 03.00 til 13.00 skal hele markedet være tømt.
-Jeg skjønner ikke hvordan de klarer det uten svinn. Det må være en kombinasjon av nøyaktighet, beregning og tempo, sier Hans-Petter Næs.
Etter å ha blitt nesten påkjørt tre ganger, klarer vi å studere avtalene som blir inngått. Vi imponeres av ferdighetene til mannen som åpner skall, men unngår å bli kvestet. Det er menn som sløyer tunfisken, det er menn som byr på auksjonen, det er menn som kjører truckene. Kvinnene, de sitter i små bur og styrer kassa.
-Så jeg er slett ikke sikker på hvem som egentlig har makten her, sier en smilende Hans-Petter Næs.
Vi har akkurat passert en eske merket Varanger. Kongekrabbe, sild og makrell er noen av de norske produktene vi ser. Men laksen er fraværende.
– Svært lite av den totale omsetningen på Tsukiji er norsk, vi har våre posisjoner i våre segmenter, laks, makrell og lodde. Men det totale omfanget er så enormt, at i forhold
til totalvolum er vi veldig små. Samtidig er mye av omsetningen – særlig av laks, ikke tradisjonell Tsukiji-handel. Og mye av den går “usett” i pakkede kasser. Heller ikke den andelen som omsettes på Tsukiji ser du mye til, delvis fordi det meste av laksen er unnahandlet før klokken 05, forklarer Næs.
HMS-ansvarlige i norske bedrifter hadde neppe likt fiskemarkedet i Tokyo.
Heller ikke Mattilsynet, som har vært her på besøk, kunne annet enn å riste lett på hodet.
Når det er sagt, har jeg sett flere fiskere med en finger for lite hjemme enn jeg har sett folk med skader her. Men når det nye fiskemarkedet åpner om noen år utenfor byen, vil nok hygiene og andre forhold bli vesentlig bedre. Dessverre vil flyttingen også bety at mange av butikkene og restaurantene rundt markedet vil få dårligere kår,
og noen vil sikkert bli nedlagt. Det blir nok heller ikke like spennende for turister å se det nye fiskemarkedet, mener Hans-Petter Næs.
PS1: Etter fiskemarkedet er det obligatorisk både for innfødte og turister å innta fersk sushi. Tilbudene rett rundt hjørnene er mange.
PS2: Denne artikkelen sto i Appetitt i 2008. Fiskemarkedet er fremdeles i sentrale Tokyo. All info om markedet finnes på denne linken.
Det var rejäla fiskar på den där marknaden! Ser ut som ett intressant besök!
Jättegiga fiskar kan jag beretta 🙂 Og nån Kongekrabbe norska från Varanger/Finnmark.
Virkelig et marked verdt å besøke –
Det var rejäla fiskar på den där marknaden! Ser ut som ett intressant besök!
Tror ikke det – men sjekk linken som ligger i saken, både i starten og slutten –
Kult! Hit må jeg helt klart dra på Japanturen min! Men vet du om markedet nå har blitt flyttet til noe annet sted?
Takk for hygglig kommentar 🙂
Synes det er greit å variere innleggene, så det blir både tidligere artikler, rene faktasynsinger og små bildeinnlegg –
Tokyo er fremdeles en av mine topp 3-favoritter.
Flott skrevet! Nesten som å være der selv 🙂 Tokyo står absolutt på listen min!