Sove: Hotell Örensbaden med stugor

4 mil fra Jönköping ligger Örserum. Et bittelite sted uten annet enn én butikk, så langt vi kunne se. Her har de to hotell. Vegg i vegg. Smålandsgården gjestegiveri og Hotell Örensbaden konferanse og turisthotell. Vi ble umiddelbart trukket mot det røde førstnevnte. Der viste det seg at de nettopp hadde åpnet, og ting var mildt sagt Fawlty Towers. I tillegg var rommene per da utenfor hovedbygningen uten nett, betjeningen veldig stresset, nesten fullt hotell gjorde det ikke bedre og roen senkte seg ikke akkurat. Samt det faktuk at sola steikte rett inn i rommet, gjorde at vi ombestemte oss og booket heller en natt i en av nabo-hotellets hytter. Oppholdet ble tidenes mest spesielle tidsreise.

Hotellet sett fra hytta

Koselig hytte med benker utenfor

Rundt 1000 kroner natta med frokost, om du valgte ett av de 50 rommene på hotellet eller hytta med to rom og sengeplass for tre til fire. Senger i begge rom. Internett fantes, og skulle rekke ut til hytta. Det gjorde det bare periodevis og dårlig. Så trenger du nett, ikke velg hytta. Trenger du to soverom med dør imellom, velg hytta.

Gratis nett. Betjeningen på hotellet var veldig proffe og hyggelige.

Vi ankom på ettermiddagen, og hadde lyst på pizza. Ingen steder som solgte det, så vi gikk for middagen på hotellet. Vi spurte ikke hva menyen var. Regnet med det var et greit utvalg husmannskost på et sted som har eksistert i over 100 år, og der kjøkkensjefen er i 5.generasjon. Det ble rett og slett en festlig tidsreise. Det var som å være 100 år tilbake i tid. Gjestene var godt over 80, dobbelt vår alder – men i forfriskende form. Det virket som alle hadde badet minst tre ganger i sjøen den dagen. Middagen var ingen meny, men en tre-retter til under 300 kroner. Øl til rundt 45 kroner flaska. Ertersuppe med sitronaktig smak til forrett. Så grusom ut, men var ikke så verst. Ost ble også servert til, som siderett eller forrett. Jeg vet faktisk ikke. Så kylling, saus, fetasalat og pannestekte poteter til hovedrett, enkelt og godt. Til dessert var det noe sjokoaldepuddingmousseaktig med saus i en gedigen bolle. Joda. Presentasjon kan det nok jobbes med. Frokosten var med samme klientell, i et lokale som jeg ikke tror har vært oppusset på lenge. Det var mange fine detaljer, men ting hang ikke sammen. Vi følte oss ikke akkurat “hjemme”, men som antropologi var det fascinerende. Neste gang velger vi nok naboen. Da har de sikkert kommet over premiere-nervene, og interett er nok på plass. Örensbaden er nok plassen for de som søker trygghet både i mat, solide tepper, samme betjening og kort vei til dagens morgenbad. Altså ikke noe for oss.