#Nedlagt#
Ikke alle forbinder toast, chili, blåmugg og klippfisk med sjokolade. Det gjør bare de som har besøkt Sjokoladepiken i Kirkegata i Stavanger. Stedet er både kafé og sjokoladebutikk, og tilbyr også catering og bryllupskaker. – Vi ønsker å gi våre kunder sansefryd. Det betyr at helt fra du setter foten innenfor Sjokoladepiken, skal du ha en kjekk opplevelse.
PIKEN MED SJOKOLADESUKSESSEN
– Atmosfæren skal være varm, smakene gode, utseendet skal være på topp og tallerkenen eller koppen du forsyner deg av, skal også gi deg en sanseopplevelse. Vi tar aldri lette løsninger, og ingenting er tilfeldig hos oss, sier Elise Malmberg Bjørnsen.
Hun har vokst opp i en konditorfamilie. Likevel. Det var ikke førstevalget som levevei. Hun tok en utdannelse innen musikk og kunst. Farfarens former fikk ligge i fred i 25 år før den første kaninen hoppet ut.
– Jeg gikk en kveld på Stavangers julemarked, og syntes det manglet sjokolade der. Så bestemte jeg meg bare for å gjøre noe med det. Vi hadde jo former hjemme, og familien min har alltid laget gode kaker. Det var bare å sette igang.
Sjokolademakeren sto på kjøkkenet. Eksperimenterte. Kastet. Lyktes. Lot venner smake og teste. Faren Dag var en god støtte og inspirator. Han forklarte henne at hun ikke bare måtte lage mørke trøfler. «Husk Elise: Andre liker lyse sjokolader, som ikke er fullt så bitre, vet du».
Julen 2005 fikk Stavangers slikkmunner endelig kjøpe de ferdige produktene.
Samme høst hadde Elise blitt kjent med prosjektleder Eivind Drivflaadt. Etter kort tid var de partnere både i forretning og privatliv. De ville satse på sjokolade og hverandre. Etter to jul- og påskesesonger fant de et perfekt lokale i Stavanger sentrums mest fargerike strekning, Øvre Holmegate. I et miljø med nisjebutikker og mennesker med pågangsmot fant de seg til rette.
DESSERTKOKKER
– Vi ansatte far. Han hadde ikke noe imot et comeback i bransjen. Det ble produsert døgnet rundt. En klar favoritt hos våre kunder var chilitrøflene. Den julen ble butikken tømt for varer. Alt føyk ut. Nå etter snart tre år har vi 10 årsverk, og det går veldig bra. Jeg er blitt kreativ leder, og sørger for nye ideer til alt fra innpakking til nye sjokolader, mens Eivind er daglig leder. Vi har også faglært personale, som er dessertkokker. Superdyktige Asle Østbø, som har vært på Le canard, og like flotte Lise Mosebekk. Hun med fartstid fra Bagatelle.
Sjokoladeparet har mange ideer til videre drift. Det handler om utvikling av varene, men også at kafeen skal brukes til mer enn å selge. Den har nemlig skjenkebevilling, og er åpent til 22 eller midnatt. Så her har det vært konserter, diktopplesning med mere. Som med sjokoladen skal det være kvalitet.
– Hos oss skal det bare være naturlige ingredienser, uten konserveringsmidler. Vi bruker ikke halvfabrikata. Is lages ikke med pulver hos oss. Sjokoladen kommer fra Valrhona, som leverer solid kvalitet og gode produkter. All dekor og pynt lager vi selv av sjokolade. Vi vil ha vår identitet, som skal være naturlig. Alt som vi serverer skal se ekte ut. Jeg selv vil ikke spise noe som for eksempel er kunstig blått. Kjerneverdiene våre er derfor ekte, inkluderende, ærlige og rommelige. Skulle vi komme til å ha kunstige produkter, vil vi fortelle om det. Målet er at alt skal være kortreist, så langt er vi ikke kommet ennå, forteller Elise Malmberg Bjørnsen.
KLIPPFISK OG APPELSIN
Kundene kommer tilbake og tilbake. Og som stamkunder flest liker de ikke endringer.
– Jeg er jo interesset i å endre på produktene og føye til mye nytt. Men de gangene vi har forsøkt å ta bort chilitrøflene, pasjonsfruktkonfekten, hasselnøttmoussen og salte peanøtter i sjokolade, ble det ramaskrik.
Litt fornying blir det dog plass til. Og de tilbyr jammen smaker som virkelig utfordrer mange av sansene dine.
– Vi vil jo utfordre folk. Blant annet har vi en mørk sjokoladetrøffel med klippfisk og appelsin. Det var Eivinds ide, og den er blitt etterspurt. Folk har til og med hatt den i bryllup. En annen slager er «Himmelblå». Det er blåmuggost i mørk sjokoladetrøffel, overtrukket i hvit sjokolade og et dryss med valmuefrø. Jeg er veldig glad i den osten selv, og tenkte at siden jeg liker både blåmuggost og sjokolade, må da dette være godt sammen. Den er blitt min favorittbit.
Å ha sjokolade som yrke er ikke bare bare. Det er et viljesterkt materiale som skal jobbes med.
– Det nytter ikke bare å smelte sjokolade og så helle den i former. Sjokoladen må tempereres, og kakaokrystallene må stabiliseres. Får den én grad feil temperatur, mister du stabiliteten og du må begynne på nytt igjen. Får du en dråpe vann i tanken, blir sjokoladen stygg til å støpe prailiner med. Du må dermed være svært nøyaktig og ha en god arbeidsteknikk.
DETALJER, DETALJER
Elise Malmberg Bjørnsen er perfeksjonist, og liker detaljer. Du ser det på kopper, håndskrift, innpakning og måten sjokoladene presenteres på i butikken. Det er viktig for henne at Sjokoladepiken får sin egen identitet, personlighet og sjel.
– På kontinentet har de lange sjokoladetradisjoner. Jeg liker at Norge ikke har det. Da står jeg fritt til å tenke selv, sette min egen standard og være med på å skape en norsk sjokoladetradisjon. Jeg synes også det er kjekt at flere begynner å lage sjokolade, og begynner å oppdage dette spennende materialet.
Å være gründer er tøft. Elise angrer ikke noe, hun står på både i oppoverbakker og når det går nedover. Hun elsker følelsen når de lykkes. Det har skjedd ofte i det siste. Butikker i Sandnes, Haugesund og Svolvær har så langt tatt inn de små fristelsene. Restauranter i Stavanger har snust på mulighetene for at Sjokoladepiken kan stå på dessertmenyene. Og så har hun verdens beste samarbeidspartner og kollega.
– Eivind ser alltid himmelen og fjellet. Jeg ser tingene på veien og stien. Det er viktig å utfylle hverandre. Sammen ser vi både de små, flotte tingene og det store bildet.
 |
| Sjokoladepiken selv, Elise Bjørnsen. |
Dette intervjuet sto på trykk i matmagasinet Appetitt i 2010.
Alle foto: Copyright Alf Ove Hansen.
Alle foto: Copyright Alf Ove Hansen.
Epilog: Fra 2015 holder Sjokoladepiken til kun i Kirkegata. De har fremdeles god kaffe, te, kakao – og selvsagt kaker og sjokolade av alle slag. Også den med blåmugg.