Helsinki er en fascinerende liten hovedstad. Svensk, finsk og russisk historie har preget og preger byen. En russisk restaurant sto derfor på menyen under helgeturen i desember. Etter mye research ble Troikka valgt. Fordi den så hyggelig ut, menyen virket fristende, prisnivået var ok og det viktigste: De hadde ikke livemusikk, som for eksempel Saslik hadde….
Troikka ligger et lite stykke utenfor bykjernen. Fra vårt hotell ved havna var det 2,7 kilometer. Så vi tok drosje, som er billigere enn i Norge. Ellers er prisnivået ganske så likt. Uansett. Vel fremme i bydelen Tölö, går vi inn i det som virker som en privat stue. Varm rødfarge på vegger og stoler, og munter stemning allerede. Alle bord er fulle, og det er både unge herregjenger, familier og par som har tatt turen. Praten gikk tilsynelatende på finsk. Lovende!
Menyen i rød fløyel er av en behagelig størrelse, likevel var det vanskelig å velge. Jeg hadde lyst på villsvin, men det var dessverre utsolgt. Jeg tok kylling Kiev, som jeg ikke hadde smakt før – angret bittelitt etterpå at jeg ikke valgte den russiske klassikeren Stroganoff, menmen.
 |
| Blini |
| Kylling Kiev med persillesmør-saus, erterstuing og en slags couscous |
De andre ved bordet valgte hare og okse. Til forrett ble det sibirsk pelmeni, russiske dumplings i en god suppe med kremet soppstuing til. Medspiserne valgte blini og Zakuski, russiske smaksopplevelser til sin forretter. Alt var suverent godt, og porsjonene var store. 22 euro per pers kostet Zakuskien, og du må være to for å bestille den. Mye å velge mellom, og for sildeelskere kan det anbefales.
 |
| To fat med forretter i Zakuski |
 |
| Mør hare i fantastisk saus |
Oksen var ekstremt mør, og igjen store porsjoner. Haren likeså, med suveren vilsmak. Kyllingen var litt i kjedeligste laget, så jeg forsynte meg av haregryta. Til dessert ble det russisk te-brett, te med småkaker. Helt ok. Forrettene var helt i toppklasse, det meste av hovedrettene også. Hadde jeg klart mer, skulle jeg bestilt sjokoladekaken til dessert fremfor tekoppen – men jeg var altfor mett. Troikka er helt klart et besøk verdt. Gode drikkevarer har de også. Bordet gitt for russisk øl, samt en vin fra Georiga til 42 euro. Veldig god! Men de har vin også fra de tradisjonelle landene, for de som ikke våger seg utpå.
Troikka har ikke plass til mange, kanskje rundt 40? Så bestill bord. De har en grei engelsk hjemmeside, men du får bookingen på finsk. Dato og klokkeslett er jo nokså likt 😉 Restauranten er veldig koselig, og delt inn i avdelinger. Det finnes også et separat rom for de som vil være helt i fred. Vår kelner var utmerket, og snakket også svensk. Menyen vi fikk var også på svensk, så den biten gikk helt fint også for de som ikke er så gode i engelsk. Små overraskelser dukket også opp. En liten suppe som appetittvekker, og underveis i måltidet kom vodka-shoter. Og nei, du må ikke betale ekstra for disse.
Regningen kom på rundt 700 kroner per pers, og det syntes jeg ikke var galt for en vinflaske, 4 øl, 4 forretter, 4 hovedretter og 2 desserter. Vi fikk store porsjoner, servicen var utmerket, gode smaker og en følelse av å ikke være midt i en turistfelle. Noen ganger betyr jo også det noe. Litt morsomt var også måten regningen kom på –
 |
| Matrusjka |
Absolutt, har bestemt meg for å være flinkere til det på tur 🙂
Det er alltid veldig gøy å prøve ny restauranter, særlig når det er litt utenom det vanlige 🙂