Wien får i sommermånedene besøk av 53 000 japanere og 80 millimeter regn. Så det lønner seg å ha en plan B. Vi ankom torsdag formiddag. Tross negative advarsler om at byen var skitten og pompøs, var vi fulle av forventninger til gatene, kafeene og parkene der Mozart, Beethoven og alle Straussene spilte og drakk. Vi oste til hotellet, pakket kjapt ut og la i vei til kveldens Strauss-konsert. Ingen tone å miste.

– BEKLAGER, FORESTILLINGEN MED Wiener Palais Orchester er avlyst på grunn av dårlig vær og dermed dårlig billettsalg, sa damen i Palais Schönborn.
Plan B ble iverksatt. Film- og musikkfestivalen på Rådhusplassen skulle vise Carl Orffs «Carmina Burana» på gigantlerretet ved skumringstid.
– Avlyst, været er ikke bra!
Vi nektet å gi opp å få høre musikk, og klikk-klakket oss av gårde på brusteinene til nærmeste røde og hvite trikk. «Ring-Kai-Ring» sto det på den første som kom. Den gikk rundt bykjernen på en drøy halvtime og fungerte utmerket som sightseeing i et vær som var gått fra yrende til styrtende.
Etter å ha sett Burgtheater, Wien-operaen, Kunst- og naturhistorisk museum og Parlamentet, gjorde vi et kaféhogg på Musikcafé Schwartzenberg i Wien.
– Vi har ofte levende musikk, sa den høflige kelneren.

FREDAG MORGEN. Duene søkte ly for regnkanonadene, og selvfølgelig måtte de flygende rottene velge mitt hotellvindu.
Etter kurrelydene å dømme var de nær Nirvana. Vi var ikke like ekstatiske, men draperte oss i regnklær og gikk ut for å sanke stemning til kveldens konsertmål: Mozart-konsert i berømte Golden Hall i Musikverein.
Wien har huset mange av tidenes største komponister. Flere har bodd over halve byen, rastløse Beethoven flyttet på seg rundt 80 ganger. Turistkontoret har heldigvis laget en liten folder over hjemmene som er bevart. Vi startet med valsekongen, og en av årets Strauss-jubilanter, Johann Strauss d.y. Det var da 100 år siden han døde, 150 siden faren gikk bort. I en grå bygårdsleilighet like ved sentrum var noen få av Strauss’ personlige eiendeler bevart. Utstyrt med hodetelefoner med «An der schönen blauen Donau» var det bare å valse rundt i det grønne rommet og beundre pumpeorgel, skatoll og malerier.
Dødsmasken ble fotografert, så bar det til min favoritt, Wolfgang Amadeus Mozart.

Vi dro derfor til Haydngasse der ganske riktig Haydn i sin tid residerte. Like upersonlig som resten, men nok av musikk og ingen andre turister.
Men det ble noen kopper til. Etter hurtigtørking på hotellet og sjekk om svømmehud var utviklet, inntok vi hjemmet til Wiener Philharmoniker, Musikverein. Et spesialisert Mozart-orkester ikledd originale kostymer skulle underholde turistørene.
Golden Hall ble fylt opp av shortser, dongeri, dresser, pologensere, kimonoer, en nonne og noen gallakjoler.
For å findyrke vårt gode humør gikk vi til Rådhusplassen i nok et forsøk på å høre og se musikkfilm. Det var nemlig oppholdsvær, inntil videre. Men nei.
– Cancelled! sa framvisermannen.
Bizets «Carmen» ble utsatt grunnet truende skyer. Vi slengte oss ned ved et av de små turistfrie bordene, symptomatisk nok kalt Carmen’s Corner, snafset i oss litt mat med duetten mellom Papageno og Papagena fremdeles kvitrende i ørene.
Wienerne summet begersvingende lykkelig rundt oss, og regnet sov i skyene.


Konserter: Noen av de store teater- og operahusene har stengt om sommeren. Til gjengjeld er det mange sommerkonserter.
Mat: I Wien får du blant annet spesialiteten leberknödelsuppe (oksekjøttsuppe med boller av hakket lever), gulasj og wienerschnitzel. Wien byr også på restauranter med internasjonal mat.
Husk: Paraply, solfaktor, sko til brosteinsvandring og dagens værmelding.