Nasjonal turistveg i Varanger: Heksemonument i Vardø må besøkes. Åpent hele døgnet, hele året.

 – En fantastisk opplevelse når det stormer som hardest her om vinteren. Gassflammene tåler alt. Zumthor har også laget minnehallen i seilduk. Både Zumthor, Bourgeois og tekstforfatter og professor Liv Helene Willumsen har skrellet bort alt uvesentlig, og du står igjen med essensen, forteller Morien Rees, som selv er utdannet arkitekt. Han leder formidlingsprosjektet om Steilneset.

Ny vei med Vegvesnet

Avdelingsleder og kulturvernforvalter Monica Dahl kom inn på slutten av prosessen. Museet hadde tidligere deltatt i en arbeidsgruppe om etablering av et minnested. Da var budsjettet en millioner kroner.

– At Statens vegvesen kom inn i bildet, endret alt. Museets ansvarsområde skulle være formidling av den historiske fortellingen. For hvor mange vet for eksempel at ordet heks ikke kom til det norske språk et århundre etter at de såkalte hekseprosessene var over? På den tiden het det trollfolk. Kunsteren og arkitekten hadde frie tøyler. Det var en del av konseptet.

Dahl er, som alle på museet, veldig positiv til Steilneset.

– Vi fikk en unik mulighet til å respektfullt minnes og formidle den grusomme historien om de trolldomsdømte. Minnestedet er en attraksjon i selv, men det skaper også rammene for en ny form for formidling. Hvor historiens linjer også trekkes opp til overgrep som fortsatt skjer i verden i dag. Nå er de enkeltes stemmer kommet fram i historieformidlingen.

Heksemonumentet ut til folk

Før Steilneset minnested hadde ikke det lille museet med sine da to ansatte, et veldig stort fokus på trolldom. Det fantes en utstilling i hovedetasjen på det gamle museet fra 1989. For etter år 2000 har museet hatt stor fokus på etableringen av Pomormuseet. Siden den gang har museet av ulike grunner vært på flyttefot, og arbeidet med faste utstillinger har vært en utfordring. Nå leier de kontorer, mens de venter på å flytte inn i en permanent bygning. Dette har vist seg å være en skjult velsignelse.

– Vi har vært nødt til å flytte mye av formidlingen utenfor våre vegger. Det har gjort at vi må tenke nytt. Vi ser at dialogen med byens befolkning blir tettere. De oppsøker ikke oss, vi oppsøker dem. Dette tar vi nå også med oss i arbeidet med å formidle Steilneset minnested, forteller Monica Dahl.

Ikke passive mottakere

Folklorist Synnøve Fotland Eikevik har det faglige ansvaret for arbeidet.

– Grunntanken er at vi ikke har en rom å formidle i. Det er bare sunt. For utfordringer med den tradisjonelle museumsformidling er at besøkende kan bli passive mottakere. Både barn og voksne synes nok det blir kjedelig.

Museet skal derfor trekke inn nye elementer. Det blir krevende. De skal formidle hvorfor det skjedde, hvordan det kunne skje og hvordan dette henger sammen med dagens forfølgelser.

– Det er tungt stoff, som vi skal fortelle til barn såvel som voksne. Særlig i forhold til barn og unge skal en aldri undervurdere hva de tenker. Nå skal vi jobbe med et rammeverk, som vi også vil skal passe for museets andre områder. Vi samarbeider både med kunstpedagog, dramapedagog og historieprofessor Liv Helene Willumsen ved Universitetet i Tromsø, forteller Eikevik.

Filosofi for barn

Planen har tre deler. Den første er den faktiske fortellingen om trolldom, som fortelles via nett og skal være en forberedelse for besøkende og skoleklasser. Når de kommer til Steilneset skal de oppleve og ta inn hva de ser, uten hefter eller annet opplegg.  Når besøket er over, kan de jobbe videre med temaet. Kunsten skal også formidles.

Steilneset er åpent året rundt, og gratis å besøke. Etter åpningen midtsommeren 2011, er besøkende innom døgnet rundt. Ønskes en guidet tur, tar du kontakt med museet, helst en dag i forveien.

– Det er flest faggrupper på seminar, og få enkeltpersoner som ønsker omvisning. Kunstinteresserte utenfor Norge har også kontaktet oss. Flammehuset ble Louise Bourgeois’ siste verk, og det har mange registrert. Zumthor har også et stort navn, forteller Monica Dahl.

Utlandsk respons

Varanger-regionen støtter opp, etter en skeptisk start med utsettelser og overskridelser. Det har gått over all forventing.

– Lokalbefolkningen har tatt det til seg, og kaller minnestedet for«Heksemonumentet». Nå ryddes også området rundt, og blir både kulturlandskap og natursti. Det er blant annet kommet på plass et fugletitter-skjul, og sauer skal beite her, opplyser Morien Rees.

Vardø museum har vært åpne for nye arbeidsmetoder og arbeidsområder. Det har hatt positiv effekt på museets formidlings- og utviklingsarbeid. De opplever også stor oppmerksomhet fra andre museer samt kunst- og arkitekturorganisasjoner, også utenfor landegrensene.

– Så hvis vi skulle anbefale noe til andre, måtte det være å gripe muligheter som byr seg. Det er krevende for små enheter, men kan på samme tid bidra til en ny giv i museene!

Nyhet fra BBC World mai 2013.

Papua Ny-Guinea. Kvinner dømmes fremdeles etter en trolldomsloven fra 1970. De siste årene er flere blitt halshugget, noen er også blitt brent på bål. Loven skal nå revurderes.